Skillet mellom vanlige sosiale dyr og alminnelige mennesker

Siden jeg ikke deltar i tråden der sitatet er hentet fra, og fordi det kan bli en avsporing der, kommenterer jeg ham i egen tråd. Jeg provoseres noe av Arild Kvangarsnes kommentar #75

Her er sitatet: «Det som skiller oss (mennnesker. Min anm.) fra andre arter er vår evne til språk og tenkning, opplevelse av selvet - evnen til å planlegge, ha håp, knytte sosiale bånd, føle kjærlighet, lidelse og savn etc. Den vanvittige emosjonelle bredden i vårt vesen er betinget av en velfungerende hjerne og medfølgende bevissthetsfunksjonalitet. Uten dette organet er vi bare et "vanlig" dyr. Alle etiske vurderinger må hensynta vår status som menneske, og bør baseres på den kunnskapen vi har om vår tilstand.»

Jeg provoseres fordi hans beskrivelse av forskjellene mellom oss og dyr må bygge uvitenhet. Dette kan være farlig for både mennesker og dyr. Det eneste jeg er usikker på, er om andre sosial pattedyr har håp. Der kan skillet mellom oss mennesker – i alle fall oss voksne være påtakelig. Ellers blir jeg rystet over mangelen på kunnskapen om dyrs selvforståelse, evnen til å planlegge, knytte sosiale bånd, evne til språk/ begreper, evnen til å føle kjærlighet, lidelse og savn. Utallige dyreforsøk har vist at det er gradsforskjeller, dog ingen vesensforskjeller mellom dem og oss.