Skal vi debattere adopsjonsmuligheter, bør vi også kunne debattere dagens bioteknologiske lovgivning
ETIKK: Ifølge barnekonvensjonen skal ingen barn skilles fra foreldrene mot egen vilje. Å legge til rette for kjøp og salg av sæd- og eggceller, bidrar til å øke antallet barn som blir frarøvet sitt biologiske opphav.
Gjennom fjoråret har en rekke avsløringer knyttet til utenlandsadopsjoner ført til at mange har tatt til orde for å innskrenke mulighetene for adopsjon. Tilknytningen til menneskehandel, samt den vitale betydningen av biologisk tilhørighet har vært viktige elementer i debatten om hvorvidt adopsjon bør tillates.
Å problematisere adopsjon av ovenfornevnte grunner er imidlertid ulogisk, dersom det ikke samtidig resulterer i en problematisering av dagens bioteknologiske lovgivning. Det svake etiske grunnlaget for praksisen rundt egg- og sæddonasjon, må med nødvendighet løftes frem, i lys av dagens adopsjonsdebatt. Siden jeg, både i jobbsammenheng og privat, er i kontakt med flere barn og unge som er et resultat av denne befruktningsstrategien, ønsker jeg imidlertid å være anonym i dette innlegget. Denne tematikken kan være sår for alle som er direkte involvert, og jeg vil unngå å bidra til en usikkerhet i relasjonen mellom meg og den enkelte.
Kanskje er det tilsvarende grunner til at ikke flere våger å ta denne debatten?
