Skal organisten også begraves?

I artikkelen om revisjon av gravferdsliturgier blir en hel yrkesgruppe – organistene – kastet under bussen av begravelsesagent Arvid Stenum. Om vi forfølger dette bildet, er det kanskje en naturlig refleks, for da det øker kundegrunnlaget hans. Skal også organisten begraves?

Det er både naturlig og viktig at liturgier bearbeides fra tid til annen i tråd med utviklingen som skjer. Debatten om hvordan gravferder blir avviklet har foregått en stund allerede, og den vil helt sikkert tilta i de kommende årene. Jeg har registrert at manges inngang til denne debatten er nettopp slik denne artikkelen formulerer det; «ut med organisten».

Jeg forstår at dette er en spissformulering, men det kommer ofte lignende debattutsagn fra blant annet gravferdsbyråene. Jeg kan gi byråene rett i at de står i førstelinjen når det gjelder å fange opp trender og ønsker blant etterlatte, derfor kan de formidle nyttig kunnskap om dette, som det er verdt å lytte til. Og til tross for mitt lille sleivspark innledningsvis, så er jeg faktisk åpen for å lytte seriøst til erfaringer som Stenum sitter med. Samtidig er byråene en kommersiell aktør, som med nettopp det utgangspunktet bør ha en armlengdes avstand til hvordan kirken beslutter å utforme sine ritualer.