Skal kirken tie?!
Da profeten og dommeren Debora hadde vunnet en overnaturlig seier over kananeerkongen som i 20 år hadde undertrykt folket, kritiserte hun kraftig de stammene som "rådslo lenge ved bekkene", "holdt seg i ro på den andre siden av Jordan", som "drygde ved skipene" og de som "holdt seg ved vikene", mens andre "satte livet på spill på høydene der striden stod" (Dommerboken kapittel 5). Hun kritiserte passiviteten og etterlyste engasjement og handling mot urettferdigheten.
Er det ikke dette Norge gjør nå? Vi diskuterer, venter, drøyer og holder oss i ro mens mennesker som flykter fra forfølgelse, mishandling, tortur, tvangsekteskap, tvangsrekruttering til krig, kidnappinger, voldtekt og drap for sin tro eller annen diskriminerende grunn drukner i Middelhavet eller holdes fanget i leire ingen barn skulle vokse opp i. De reiser over Middelhavet fordi Norge og EU har sperret alle lovlige og trygge reiseruter for mennesker på flukt, med visumregler og avtaler med nabostater og medlemsstater, piggtrådgjerder, grensevakter og kystvakter. Disse avtalene pålegger grensestatene så og si alt ansvar for asylsøkerne som kommer til Europa.
De som overlever både forfølgelsene og flukten og tror de kommer til en trygg havn, blir sittende fast i overfylte leire med mangel på mat, rent vann, toaletter, klær, tepper, madrasser, trygghet, adgang til legehjelp og mulighet til smittevern. De får ikke lov til å reise videre på grunn av regler og avtaler hvor vi frasier oss ansvar for til og med de som skulle lykkes i å komme så langt som til Norge. Noen som kommer til Europas kyst sendes også tilbake på sjøen i utrygge båter, til Tyrkia eller til Libya i en menneskerettsstridig praksis som rapporteres i stadig større grad (Budbringeren fra helvete og Alarmphone.org bl.a.), men som hverken politikere, media eller kirken hever sin røst om.
Er det politisk å si noe om dette? Eller er det rett og slett medmenneskelig? Personlig skulle jeg gjerne lest rapporter fra en budbringer fra himmelen - for jeg tror ikke Gud vil vi skal tie om urett som begås mot mennesker som søker vår hjelp mot undertrykkelse, vold, fare og lidelse.
