Sionisme, antisionisme og antisemittisme - Hva er det egentlig?
Begrepene sionisme og antisemittisme brukes mye av mange i Midt-Østen-debatten, men av og til får man en følelse av at de som bruker dem bruker dem mest for å slå den motsatte parten i hodet med, uten egentlig å forstå hva det innebærer.
Dette innlegget kommer trolig til å provosere noen av de mest ytterliggående på begge sider, jeg kommer nemlig til å skrive ting her som både de mest fanatiske palestinavennene og de mest fanatiske israelvennene vil ha problemer med å akseptere siden det rokker ved hele deres ståsted, men jeg mener det er viktig å nyansere. Her skal jeg derfor se litt på hva disse tingene egentlig er, hva som er hva og ikke, og i hvilken grad noe kan være problematisk også dersom det ikke nødvendigvis passer inn i båsen.
Jeg kunne startet med antisemittisme, men starter for ordens skyld å starte med sionismebegrepet. Ifølge Store Norske Leksikon er sionismen en ideologi som handler om det jødiske folks ønske om å vende tilbake til Israel. Moderne sionisme oppsto på slutten av 1800-tallet som et svar på økende antisemittisme i Europa og et ønske om Israel som en trygg havn.
Til å begynne med jobbet sionismen faktisk i samarbeid med muslimene som styrte landet. I motsetning til hva enkelte kanskje måtte tro var det nemlig mindre antisemittisme blant muslimer den gangen enn blant europeere, og de følte seg derfor tryggere i Palestina-regionen, som var deres opprinnelige hjemland, enn i Europa.
Da det Osmanske riket gikk i oppløsning tidlig i 1. verdenskrig ble landet okkupert av britene og franskmennene. Akkurat Palestina ble besittet av britene, som begynte å snakke om å tilby landet som et hjemland for jødene. Det var nok ikke bare edle motiver for dette. Antisemittismen sto stadig sterkt i Europa, og det var mange antisemitter som tenkte som så at å gi jødene Israel kunne være en grei måte å bli kvitt dem på - selv Hitler vurderte faktisk å støtte dette i en periode før han fant ut at "Endlösung" måtte til. Men det ble nå i hvert fall nevnt som en mulighet uten at så mye skjedde.
I kjølvannet av dette oppsto nok også en oppsplitting av sionister som fremdeles forvirrer mange "antisionister". Mens sionister flest jobbet diplomatisk for å oppnå sitt ønske om et Israel var det nemlig noen mer aggressive sionister som fant ut at de ville benytte seg av terror og voldelig kamp for å oppnå sitt mål. Disse terroristene, Irgun, startet senere Likud som er dagens regjeringsparti i Israel, og som altså står for en ganske aggressiv og ekspansiv form for sionisme uten at det er riktig om man tror den formen er den eneste sionismen.
Hva er så antisemittisme? I hovedsak retter antisemittismen seg mot jøder som folk, og kritikk mot Israel eller Israels oppførsel kan faktisk ikke under noen som helst omstendighet kalles antisemittisme. Blant en del av de mest fanatiske Israel-supporterne fremstilles det av og til slik at hvis man ikke støtter Israels myndigheters versjon av hva som skal til av brutalitet og okkupasjon for å sikre landets trygghet så er man antisemitt. Det er naturligvis en misbruk av begrepet, og bidrar til å utvanne det. Antisemittisme retter seg mot jøder som folk, ikke mot Israel som stat. Og selv motstand mot sionismen som ideologi er strengt tatt ikke antisemittisme uavhengig av om den evt. retter seg mot de aller fleste jøder i verden i praksis.
Men er det da umulig å se for seg at noe er antisemittisme med mindre man generelt går til angrep på jøder som folk? Ikke helst, og jeg mener det er særlig to eksempler på det motsatte. Det ene er den såkalte Christian Identity-retningen, som baserer seg på en snurrig idè om at dagens jøder er "falske" og at de ekte jødene er utvandret og idag bor i Nord-Europa, altså at vi "ariere" er Guds utvalgte folk og de egentlige jødene, som idag har konvertert til kristendommen i henhold til Guds vilje. Dette er en ganske sær retning, og jeg synes derfor den andre formen for kamuflert antisemittisme er viktigere å bruke plass på:
Dette handler om folk som fastslår at de er antisionister, ikke antisemitter, men som i realiteten tror på de samme konspirasjonsteoriene om "sionister" som om jøder. Dvs. at verden i skjult styres av et ond og sammensverget nettverk av sionister (ofte skrevet med z - "zionister") som bedriver masse kokkelimonke og søker makt, særlig i bankvesenet, media, farmasiindustrien og Hollywood. Denne formen for konspirasjonsteorier om "zionister" er så lik gamle konspirasjonsteorier om jøder, kjent bl.a. fra Sions Vises Protokoller, har så mange likhetstrekk med antisemittismen at selv om de ikke angriper jøder som folk direkte så må det faktisk betraktes som antisemittisme.
