Sekularisering, polarisering og mobilisering
PROGRESSIV KRISTENDOM: Det har gått ett år siden stormingen av Capitol Hill. For mange kristne ble dette et stort tankekors. Man fikk et eksempel på hvor langt noen troende var villige til å gå.
POLARISERING: 6. januar i fjor stormet Trump-tilhengere kongressbygningen i Washington D.C. Blant dem var også troende kristne, som Helge Simonnes påpeker.
Julio Cortez / AP / NTB
I en oppsummerende kommentar nyttårsaften gjør sjefredaktør Bjørn Bore seg noen refleksjoner om sekularisering og den tiltagende polariseringen i Kristen-Norge. Han bruker debatten om det USA-inspirerte The Send-arrangementet som et eksempel.
Da jeg sist sommer var i ferd med å avslutte manuset til boken Trump, Gud og kirken ble det mer og mer klart for meg at støtten hvite evangelikale kristne ga til Trump, hang sammen med en dyp bekymring i disse miljøene for at også det amerikanske samfunnet er blitt så sterkt preget av sekularisering, særlig blant ungdom. Mange troende skylder på «den liberale eliten» for denne utviklingen.
Særlig i den eldre generasjonen av kristne ble det spørsmål om hvem som kunne ha kraft nok i seg til å gjenreise Amerika som et kristent land. De landet på Donald Trump. Ikke fordi han fremstod som så spesielt gudfryktig, men fordi han allerede i 2015 uttalte at han skulle gjøre mer for de kristne enn noen annen amerikansk president. Han maktet å skape inntrykk av at ved ham ved roret skulle Gud igjen la velsignelsens strømmer flyte over landet. Mange troende hadde en oppfatning av at han var «den eneste som var sterk nok til å utfordre den liberale eliten».
Bestill abonnement her
KJØP
