Sekularisering og innvandring

Gjennom flere tiår har andelen nordmenn som er medlemmer av Den norske kirke sunket. Stadig kommer det også meldinger om at færre døper seg, konfirmerer seg og går på gudstjenester. For mennesker med engasjement for kirken, kan alle nedgangstendensene kanskje vekke pessimisme. Er det slik at Den norske kirke sakte men sikkert mister sin posisjon som folkekirke? For å kunne svare på dette spørsmålet, er det viktig å forstå at Norge formes parallelt av to store samfunnsprosesser: sekularisering og innvandring. En ny rapport fra KIFO (Institutt for kirke-, religion- og livssynsforskning) viser at nedgangen i større grad skyldes innvandring til Norge, enn det at den norske majoritetsbefolkningen ikke lenger oppsøker kirken.

Kirken i endring

Den norske kirken har hatt en unik posisjon. I få om noen land har så mange vært medlemmer av ett og samme trossamfunn. Kirken har vært allierte med staten, var offisiell religion og favnet store deler av folket. I Norge hadde statskirken lenge monopol på religiøs tilhørighet. Frem til 1845 var Den norske kirke det eneste lovlige trossamfunn i Norge. For hundre år siden var så å si alle nordmenn døpt – og dermed medlemmer av kirken. Med de siste femtiårene har det religiøse landskapet endret seg. I 1973 ble fortsatt 96 prosent av alle norske barn døpt, mens i 2016 var dette tallet sunket til 55 prosent. I Oslo døper mindre enn én av tre barna sine i 2016. I 2012 sluttet også kirken å være statskirken og må nå stake ut en egen kurs med større avstand til staten.