Satan-pop, hvorfor reagerer ikke kirken?

Dette innlegget skal handle om okkult symbolbruk i populærkulturen og hva det betyr, men før jeg går inn på det, må jeg først si litt om symboler og hvordan de skal leses.

Jeg har i perioder brukt mye mer tid enn hva sunt er på å sette meg inn i okkultisme og mysterietradisjoner. Inngangsporten var som for mange andre fantasylitteratur, siden goth-subkulturen og metallsjangeren innen rock. Senere har jeg lest mye litteratur om ulike mysteriekulter og nyreligiøsitet samtidig som jeg har tatt utdanning som historiker. Fascinasjonen for det okkulte var en del av et ungdomsopprør mot en trygg kristen oppvekst som sikkert flere kan kjenne seg igjen i. I dag ser jeg på meg som selv som en relativt solid familiefar med sunne interesser. Det som sitter igjen etter dykket ned i det mørke er en innsikt i et symbolspråk som går utenpå hva «massen» besitter. Det er denne innsikten som får meg til å reagere når en spesiell gruppe megakjendiser av artister fra USA fremmer okkult symbolikk gjennom sine musikkvideoer. Jeg skal komme tilbake til symbolbruken i slike videoer.

Innen mysterietradisjonene er symbolene et eget språk de innvidde kommuniserer med. Mest kjent blant disse i Norge er frimurerne som gir seg ut for å være en kristen, selvutviklings-orden, men som jeg mener i større grad formidler gammelt mysterie-ritus som kan spores tilbake til gnostisismen og andre tidlige kulter. Frimureri er en form for okkultisme, all den tid seremonier og ritualer hemmeligholdes som en del av en stegvis erkjennelsesprosess der innholdet i symbolene gradvis skal avsløres for de innvidde.