Sandslottet

Hva går livet ut på i en gudløs verden? Den kan sammenlignes med å gå på en strand ved fjære sjø, kjenne på sanden og si, la oss bygge en sandslott på denne flotte stranden. Vi henter en spade og en bøtte og begynner å bygge. Vi lager et slott, mur, vollgrav, vi bygger tårn og uthus, en liten gårdsplass med husdyr, en stall og tjenerboliger.

Det kommer andre til, mennesker som ser slottet vårt og ønsker å lage sitt eget. De tar med en spade og går i gang med å grave, de bygger slott like vakre som vårt, vollgraver like dype og murer like høye. Andre igjen vil heller lage andre bygninger. Noen lager en skyskraper, andre igjen en bro og en tredje en bondegård. Noen ber om å få låne spaden og bøtten vår og vi låner den gjerne bort. Det er andre som ber om litt hjelp til å utforme husene, vi forteller dem hvordan de kan skape de flotteste husene og de høyeste skyskraperne. Det dukker opp flere og flere, alle vil lage sandfigurer og vi hjelper hverandre så godt vi kan.

Men så kommer det en gruppe mennesker med ett ondt flir om munnen. Hvorfor bygger dere sandslott?, utbryter de. Vet dere ikke at snart kommer det flo sjø, og alt dere har bygget vil forsvinne i sjøen? Slå heller følge med oss og bygg våre slott, sier de. Disse kan ikke havet gjøre noe med, ei heller vinden og det ingen mennesker som er i stand til å rive dem ned.

• Hva slags slott er det?, spør vi.
• Det er luftslott.
• Hvor er de?, spør vi.
• I himmelen.
• Kan dere se dem?
• Nei, det kan vi ikke.
• Kan dere ta på dem.
• Nei, det kan vi ikke.
• Men da foretrekker vi heller å bygge sandslott, sier vi.
• Men sandslottene vil forsvinne med en gang det blir flo! Det gir jo ingen mening i bygge noe så forgjengelig!
• Det er mulig, svarer vi, men det kan vi ikke vi gjøre noe med. Men vi vil heller bygge et sandslott som snart vil forsvinne enn et luftslott.

Og det er det jeg mener virkeligheten går ut på. Floen kommer, det nekter ingen for, og vi kan ikke gjøre noe med det, men det er langt bedre å bygge noe forgjengelig enn å basere livet på et luftslott som ikke eksisterer. Den kjensgjerningen at vi alle skal dø gjør det fristende å sette sin lit til noe som ikke eksistere, fremfor å se alt det flott du har foran deg.