Rusreformen fortjener et bedre rusfelt

Actis Pernille Huseby og FHNs Arild Knutsen går ut i Klassekampen og etterlyser en mer samlende ruspolitisk debatt. De viser til den økende polariseringen og frykter at «negative reaksjoner på konstruktive innspill, kan føre til at ressurser i samfunnsdebatten kvier seg for å uttrykke meningen sin eller komme med sine analyser». AROD deler ønsket om mer etterrettelighet, men ser ikke en mer nøytral tilnærmelse som løsningen

Publisert Sist oppdatert

Bakgrunnen for dette er at rusdebatten, historisk sett, har tatt skade fordi det har vært for kontroversielt å komme med motforestillinger. I et halvt århundre har ingen kunnet utfordre forbudslinjens premisser uten at tilhengerne har reist tvil om deres moralske konstitusjon, og det er interessant at Actis etterlyser mer aksept først nå når forbudstilhengerne ikke lenger har det moralske overtaket.

Frem til i dag har jo Norsk narkotikapolitiforening (NNPF), Forbundet mot Rusgift (FMR), og andre medlemmer av Actis operert med en slik arroganse at bare de færreste har tort å gjøre opprør mot det narkotikafrie samfunnsidealet og dets forvaltere. At de fleste medlemmene av LEAP (NNPF sin motpart i politiet) velger å være anonyme sier noe om de konstellasjoner som rår, og mange husker ennå forbudstilhengernes utblåsninger i 2008, da Sosiologiprofessor Willy Pedersen forlot deres rekker. De var ikke sene om å rakke ned på professoren for dette følte sviket, og det er i det store og hele sånn forbudstilhengerne har overlevd: Ved å fremstille motstandere som moralsk tvilsomme individer som ikke bryr seg om fellesskapets beste.

Dette har vært deres sterkeste kort i kampen mot opposisjon. Og det er et sikkert tegn i tiden på at de politiske vindene har snudd når forbudstilhengerne nå etterlyser mer toleranse.

For å lese saken må du være abonnent

Bestill abonnement her

KJØP