Ingvill Blix Aaserud Master i samfunnsernæring (Oslomet)

Personer med tyngre ruslidelser som ikke klarer å prioritere mat, har likevel et stort behov for å få i seg god og sunn mat. Hvis ikke blir de sykere, mer voldelige og tar antakelig også flere overdoser.

Det er bekymringsfullt at regjeringen nå vil avvikle lavterskelinstitusjonene og erstatte disse med tilbud om egen bolig. Det siste disse menneskene trenger er å bli enda mer isolerte og feilernærte. De er på mange måter helt avhengig av gratis mat som serveres på lavterskelinstitusjoner for å få i seg nok næring.

Mer mat, bedre helse

Jeg ble nylig ferdig med en masteroppgave som undersøkte matserveringen ved fire lavterskelinstitusjoner. Lavterskelinstitusjoner regnes for å ha de tyngste brukerne av rusmidler, der hovedmålgruppen er personer med rus og psykiatriske lidelser. Alle institusjonene som var med i studien fikk penger fra Helsedirektoratet til ernæringsbudsjetter i fjor. Pengene ble stort sett brukt på å forbedre og øke mattilbudet på hver av institusjonene i en tremånedersperiode, med søkelys på sunn og velsmakende mat. Hensikten med min studie var å samle de ansattes erfaringer og tanker om mattilbudet i tiden før disse pengene kom, og underveis i en periode de fikk mer penger til ernæring.

I resultatdelen kom det fram at beboerne på lavterskelinstitusjonene ikke prioriterte ernæring, var veldig dårlig fungerende og i tillegg underernærte. Mange slet også med spiseforstyrrelser. På tross av dette både trengte og ville de ha mer mat, samt mer velsmakende mat. Ifølge ansatte uttrykket beboerne ønske om å kunne ha middag hver dag og mulighet til å spise flere dager i uken. Mat var ikke bare utrolig viktig sett fra et helseperspektiv, men også med tanke på samholdet og andre positive ting som fulgte med fellesmåltidene. Man så at beboere endret uttrykk og ble roligere og mer stabile i løpet av et måltid. Mer mat og bedre mat førte også til mindre vold, aggresjon, skader på møbler, bråk og uro, og bedret nattesøvnen. Likevel levde mange beboere på natten og dermed falt mattilbudet deres bort. De ansatte så dem rett og slett ikke ofte nok til å avgjøre om de fikk i seg nok mat i løpet av en dag.

LES OGSÅ: Flere ber om hjelp til mat: – De har balansert på grensen til å klare seg allerede

Mer middag, færre overdoser

Alle husene serverte frokost før ernæringstilskuddet kom, men det var likevel bare ett av husene som serverte mat tre ganger daglig. For veldig mange beboere handlet hverdagen om å konsekvent skaffe seg nok penger til neste dose. Det var en fulltidsjobb som tok veldig mye ressurser og gikk på bekostning av matinntaket deres. En ansatt snakket om en beboer som hadde lurt på hvor ofte han spiste middag. Den ansatte svarte da at det gjorde han nesten daglig. Da lurte beboeren på om de ansatte på huset mente det holdt med én middag per uke og et varmt måltid på lørdager.

Ett av husene gikk fra å servere to middager per uke til middag hver eneste dag. Andre la til en ekstra middag eller utvidet tilbudet som allerede eksisterte ved å bruke bedre ingredienser og lage mer mat fra bunnen av. Endringer i denne perioden førte til at beboere følte de ble satt pris på. Ansatte fikk mange positive tilbakemeldinger og det ble nevnt at de nå følte seg stolte av maten de lagde. Beboere gledet seg til mat og det kom fram under flere intervjuer at stemningen på huset hadde endret seg fra tidligere. Det ble også nevnt ved flere anledninger at mer mat kunne se ut til å redusere antallet overdoser. En av lavtersklene i undersøkelsen kunne ikke huske sist de hadde hatt så lavt med overdoser på huset. I tillegg til økt matservering var også matlagningskurs ett av tiltakene. På en av lavtersklene var matlagingskurset ukas høydepunkt for enkelte. Slike kurs kan skape ferdigheter som kan brukes på handleturer, i forbindelse med matlaging, i tillegg til ernæringsopplæring.

Kan gå dager uten mat

Personer som sliter med tyngre rusmisbruk ses på som en av de sårbare gruppene i befolkningen, som har mest uttalt akutt behov for ernæringshjelp. Disse menneskene lever under ekstreme forhold og informasjonen som kom fram under gruppeintervjuene har gjort et dypt inntrykk på meg. De støter på mange hindre det ikke alltid er like lett å forstå eller se for andre. Hvis man har litt ekstra penger og ønsker å gå på matbutikken og handle – hva om angsten er så sterk at det rett og slett ikke er mulig den dagen? Eller om de folka du skylder penger vanker på de samme stedene der du kan få deg noe billig eller gratis mat? Da er det kanskje lettere å la det hele ligge. Det er ikke uvanlig at personer med tunge ruslidelser går flere dager uten å spise noe i det hele tatt.

LES OGSÅ: Kommuner støtter færre beboere på Evangeliesenteret enn noen gang

Lavtersklene må ikke avvikles

De ansatte ønsket at ordningen med ernæringsbudsjetter skal fortsette, men det er usikkert om de igjen får midler fra Helsedirektoratet. Det snakkes nå om at lavterskelinstitusjonstilbudet skal avvikles helt og erstattes av tilbud om egen bolig. Egen bolig kan med en gang kanskje høres ut som et bedre alternativ enn det å skulle bo en begrenset periode på en lavterskel der det kan oppholde seg så mange som 40 personer i aktiv rus av gangen.

Det siste disse menneskene trenger er imidlertid å bli enda mer isolerte og feilernærte, noe det er rimelig å anta økt sannsynlighet for hvis de bor alene. Årsaken er at disse personene ofte er uten nære relasjoner og har et sterkt behov for gratis tilgang på mat. Istedenfor å bruke penger på bolig, kunne man heller ha brukt penger på å styrke tilbudet ved lavtersklene ytterligere. Her tenker jeg at kursing av ansatte i under- og feilernæring er en av flere viktige komponenter, da det er manglende formell ernæringskompetanse blant personalet.

Det store ønsket og viljen mange beboere har til å spise, bør utnyttes av hjelpeapparatet. De mange, positive følgene av et fullverdig mattilbud for personer med ruslidelse letter ikke bare beboernes, men også de ansattes hverdag. Ernæringsbudsjettene ved lavterskelinstitusjonene bør bli en varig løsning og lavterskeltilbudet for personer med tyngre ruslidelser må ikke avvikles. Det kom for mye godt ut av denne tremånedersperioden til at man kan la det være.

LES MER:

«Skyggen som beveget seg over ansiktet til den aldrende heroinisten, da jeg fortalte ham at ingen får kjøpt et magasin på 14 dager, var en skygge av frykt»

Vårt Land mener: «Ikke snu ryggen til og la narkotikaliberalistene styre utviklingen»

Bjørn Bore: «Hvis vi ikke slanker den norske folkevekta ligger oljefondet an til å få en real fettsuging»