Fedme. Det er et sensitivt tema. Det handler om kropp, det handler om helse, det handler om kosthold, om livsstil, om kultur, selvbilde og utseende. Og spiseforstyrrelser. Minefeltene står i kø. Men vi må snakke om det. Det handler ikke om den enkelte. Det er ikke galt å ha noen kilo for mye. Vi har den kroppen vi har, og skal trives med den, men vi må kunne snakke om fedme som et helseproblem på overordnet nivå. Tallene er dystre. På sekstitallet slet fem prosent av middelaldrende norske menn med fedme. Nye tall indikerer at rundt 23 prosent av den voksne norske befolkningen sliter med fedme.

Her må det presiseres at det dreier seg om fedme. Hvis vi snakker vanlig overvekt er det store flertallet av voksne nordmenn overvektige. Den offisielle definisjonen av fedme er en såkalt kroppsmasseindeks (KMI) på 30. Hvis du er 1,80 høy og veier 100 kilo defineres det som fedme. Noen «kilo for mye», det vi si en KMI på over 25 (1,80 høy og over 82 kilo), er ikke et stort helseproblem. Det er når KMI-nåla bikker 30 at den havner i rødfeltet. Og der finner vi rundt en million nordmenn.

Dette er en kaloribombe under velferdsstaten. En stor andel av befolkingen vil utvikle alvorlige sykdommer grunnet denne fedmen. Det vil bli en stor belastning på helsevesenet. Fedme gir kraftig forhøyet risiko for hjerte- og karsykdom, diabetes, muskel- og skjelettsykdommer og svulster. For å nevne noe. Her må jeg sitere en ikke navngitt helsejournalist: «De fleste selvmord i Norge begås med kniv og gaffel».

LES OGSÅ: Da samboeren lå for døden, dopet Eirik Newth seg med mat

Et Norge i endring

Tirsdag 17. august 1976 benket tv-hungrige nordmenn seg foran skjermen. Det var en annen tid. I Norge var det bare en tv-kanal, og den hadde begynt med regulære fargesendinger året før. Hovedprogrammet på NRK denne kvelden var selveste fjernsynskjøkkenet – et av rikskringkastingens flaggskip og en seermagnet av de store. Kveldens tema var «Vi gjer kjøtdeigen drygare».

I dag ville dette vært utenkelig i beste sendetid. Det handler ikke bare om en medierevolusjon. Handleposen og kjøleskapet har også vært åsted for omveltninger som setter sitt tydelige preg på samfunnet. Det som før var festmat er nå blitt hverdagsmat for mange. Indrefilet er ikke lenger bare for høytider, mange drikker brus daglig, og det er kake og taco tilgjengelig på hvert hjørne. Det store flertall av norske barn spiser ikke grønnsaker daglig. Samtidig beveger vi oss mindre. Flere trener, men vi sitter mer stille resten av døgnet. Denne stillesittingen setter tydelige spor.  På 50-tallet hadde Norge høyest forventet levealder i verden. I dag er mange land foran oss på den lista.

Verre en alkohol og narkotika

Det kristne Norge har fortjentsfullt i mange år arbeidet mot rus. Man har drevet sentre for rusbehandling, man har sloss for måtehold og avhold, og KrF har vært med på å sikre bred politisk enighet rundt viktige ruspolitiske tiltak som Vinmonopolet og høye avgifter. Men den tradisjonelle kristne kake- og sukkerkulturen? Den rører vi knapt.

Når det gjelder helseskader er fedme og overvekt ett større problem enn alkohol og narkotika sammenlagt. Ekspertene måler slikt i DALYs, såkalte sykdomsjusterte tapte leveår. Det er et tall på hvor mange år går tapt på grunn av tidlig død, eller alvorlig sykdom. I Norge anslås det at 79 000 friske leveår gikk tapt på grunn av sykdom knyttet til fedme og overvekt i 2016. Til sammenligning førte sykdomsbyrde knyttet til alkohol- og rusmiddelbruk til 76 000 tapte leveår i Norge samme år.

Hva gjør vi med denne innsikten? Dessverre fint lite. Gjør vi sunn mat billigere? Senker vi momsen på frukt og grønt? Nei. Det skaper rot i regnearkene til byråkratene i Finansdepartementet. Merker vi sukkerholdig mat? Innfører vi kvoter for sukker og brus på grensa? Det siste er like realistisk som at NRK skal gjeninnføre svart-hvitt tv og gjenoppta utdrøying av kjøttdeig i beste sendetid. Når vi snakker om kosthold sitter ropene om skampåføring og overformynderi løst. Samtidig ser vi tilnærmet passivt på at den kollektive livreima vokser.

Innvortes regnskap

I 2017 fikk KrF gjennom en viktig helsepolitisk seier. Sukkeravgiften ble økt kraftig. I protest trakk Næringslivets Hovedorganisasjon seg fra samarbeidsavtalen med regjeringen om bedring av folkehelsen. I år tok Frp en omkamp som sukkeravgiften i revideringen av budsjettet, og vant. Partiet er bekymret for grensehandelen, men billigere brus og boller skaffer også stemmer.

Handelslekkasjen er et reelt problem, men omsetningssvikt i dagligvarebransjen i Østfold er ikke den eneste utgiftsposten når sukkerregningen skal gjøres opp. Kostnadene knyttet til fedme er i dag anslått til 70 milliarder kroner i året. Tar vi med regningen for skader og fravær knyttet til overvekt bikker regningen over 100 milliarder i året. Vi bruker mer på virkningene av fedme enn på bistand, eller forsvar for den saks skyld. Og utgiftene vil bare vokse i takt med de økende nødropene fra norske badevekter. Frp har i mange år slåss for innvandrerregnskap i forskjellige former. «Fakta må på bordet» lyder kravet. Partiet kan med fordel regne litt på hvilken tung bør kutt i sukkeravgiften vil legge på norske skattebetalere i framtiden.

Spis og drikk som du vil. Kos deg med den kroppen du har. Ingen skal føle skam for den, og vi har alle rett til å nyte litt. Men hvis vi ikke slanker den norske folkevekta ligger oljefondet an til å få en real fettsuging i framtiden.