Religiøs arv må nytolkes og nyformuleres
TUSENÅRSMARKERINGEN: Stiklestadjubileet skal ikke brukes til å drømme oss tilbake til et kristent enhetssamfunn. Hvis religiøs arv skal være av verdi, må den tolkes.
TOLKNING: «Historien er ikke alltid slik den først ble fortalt» skriver Trond Bakkevig, som også minner oss på at helgener ikke alltid skjelnet mellom makt og rett. Illustrasjon: «Olav den hellige og de fangne småkonger» av Adolph Tidemand, 1842.
Nationalmuseet
«Og ut kom mus, øgler og ormer». Det gjorde sterkt inntrykk på oss tredjeklassinger å høre fortellingen om innholdet i det norrøne gudebildet som kong Olavs menn slo i stykker. Vi var på skoletur fra Skåbu til Dale-Gudbrands gård på Harpefoss i Gudbrandsdalen og fikk høre om det som skjedde da Dale-Gudbrand og hans menn tok imot kristendommen.
Gjennom den lille fortellingen fikk vi del i den overleverte, store fortellingen om kulturskiftet i Norge. De mange fortellingene kulminerte på Stiklestad, og fortsatte med helgenkåring og ringvirkninger over hele Europa. Pilegrimer bragte fortellingen til Betlehem slik at vi nå kan finne bildet av Hellig-Olav på en av søylene i Fødselskirken.
Stiklestad Nasjonale Kultursenter skriver at slaget i 1030 «er en av de mest symbolsterke hendelsene i norsk historie». Kongens fall og helgenkåringen «fikk dyptgripende betydning for fremveksten av det norske riket politisk, religiøst, rettsmessig og kulturelt. Konsekvensene utgjør en nasjonal og internasjonal arv som det norske samfunnet fortsatt bygger på».
