Ingvild Endestad

Leder i FRI

Annie Karoline Olafsrud skriver i Vårt Land den 25. juni at retten til å elske hvem man vil og være den man er kun er en liten del av det FRI jobber for. Som leder av FRI stiller jeg meg undrende til disse påstandene.

Diskriminering

Daglig mottar vi henvendelser fra folk som opplever diskriminering i møte med storsamfunnet. Skoleelever som opplever mobbing. Transpersoner som opplever hatkriminalitet. Homofile som ikke får leid leilighet. Eller henvendelsen i går: et par som ikke fikk kjøpe en katt da selger skjønte at de var lesbiske. Jeg får henvendelser fra ensomme mennesker som savner møteplasser på bygda og fra mennesker som opplever å ikke bli sett som hele seg i møte med ulike helsetjenester.

FRI sitt hovedvirke er at folk skal kunne få leve gode liv som seg selv uten å oppleve diskriminering. Dette betyr å jobbe for lovverk som beskytter et mangfold av mennesker og for trygge lokalsamfunn som har plass til oss alle. Vi må feire mangfoldet på en tydelig måte, fordi vi vet at mange kjenner på utenforskap og skam. Stoltheten vi skaper sammen gjennom Pride-feiringene er god medisin mot dette.

LES OGSÅ: Homobevegelsen 70 år: «Gjort også mitt liv lettere og åpnere», skriver kirkerådsleder på Facebook

Rosa kompetanse

Forskning og undersøkelser viser at skeive elever mobbes langt oftere enn medelever. Alle elevers rett til et trygt og godt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring er solid forankret i opplæringsloven, og læreplanen har en rekke kompetansemål knyttet til kjønn og seksualitet. Fagspesifikke, men snart også som en del av det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring.

I tråd med en bredt sammensatt styringsgruppe fra skolefeltet har fagavdelingen Rosa kompetanse utviklet et kurs for skoleansatte om disse temaene. Rosa kompetanse er organisert under FRI, men underviser ikke i FRIs politiske plattform. De gir kunnskap og verktøy som er faglig forankret blant annet i forskning og skolens styrende dokumenter, med perspektiver på hvordan man som skoleansatt kan gjøre skolehverdagen tryggere for flere elever. Dette er i tråd med regjeringens opptrappingsplan for barn og unges psykiske helse: «Alle tjenester som jobber med barn og unge skal ha grunnleggende kunnskap om seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk, slik at de kan møte barn og unge som har spørsmål om kjønn og seksualitet på en trygg og kompetent måte.»

Barnehagene

Rosa kompetanse har etter samme mal utviklet et kurs for barnehageansatte. Det bygger på rammeplanen for barnehagen, hvor det blant annet står at barnehagen skal fremme likeverd og likestilling uavhengig av kjønn, seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk. Å bevisstgjøre barnehageansatte på hvordan samfunnets forventninger til kjønn kan gi barn ulike muligheter er en viktig del av kurset. Man kan være enig eller uenig i formuleringene i rammeplanen og læreplanen, men Rosa kompetanse forholder seg altså til disse. Det er positivt at 98 prosent av de Rosa kompetanse underviser rapporterer at de opplevde kurset som nyttig og relevant i sin arbeidshverdag. Kanskje Olafsrud kunne tenke seg å bli med på et kurs og heller gjøre seg opp en mening om Rosa kompetanse i etterkant av dette?

LES OGSÅ: Espen Ottosen: Seksuell legning er blitt et identitetsspørsmål

 Lytt til barna

FRI er åpne for politiske innvendinger, men de må ha rot i det vi faktisk mener. Det stemmer ikke som Olafsrud hevder at FRI jobber for å «oppmuntre barn og unge til kjønnskorrigerende behandling». FRI jobber for at de av oss som har behov for kjønnsbekreftende behandling skal få tilgang til helsehjelp og psykososial støtte i tråd med den enkeltes behov. Vi er opptatt av at mennesker skal få leve gode liv. At barn og unge skal lyttes til når de forteller noe viktig om seg selv. At de skal bli møtt med kunnskap og kompetanse. Dette er noe annet enn å «oppmuntre barn og unge til kjønnskorrigerende behandling». Det håper jeg Olafsrud også ser.

Regnbueflagget

Å heise regnbueflagget er ikke synonymt med full enighet i politikken til FRI eller de andre skeive organisasjonene. Du stiller deg heller ikke bak alle politiske saker til alle partier på Stortinget som også deltar i paraden. Men Olafsrud har rett i at regnbueflagget er politisk. Det er politisk hvem som får makt og rettigheter i et land, om vi lar folk få lov til å gifte seg eller ikke, om vi forbyr kjærlighet med lover eller om vi kaller mennesker som er annerledes enn oss selv for psykisk syke. 

Flagging sender et viktig signal. Om at du er en alliert i arbeidet for like rettigheter og muligheter til lesbiske, homofile, bifile og transpersoner verden over. Det er ikke en tom handling - det er en handling som viser oss at du har ryggen vår. Du forteller oss at vi kan komme til deg dersom vi blir diskriminert på jobb, at du vil beskytte oss hvis noen roper skjellsord til oss på gata, at du vil vokte hemmeligheten vår hvis vi forteller deg den og at du vil si ifra hvis noen i lunsjpausen eller under julemiddagen forteller at sånne som oss er ekle. 

Regnbueflagget har en betydning. For de av oss som sitter og lurer på om vi får høre til, så har det all betydning i verden.

LES MER:

Her arrangerer kirka regnbuemesse under Pride: – Vil gjøre kirkerommet åpnere

DEBATT: «Alle må ikke gå i pride-tog. Og alle må ikke gå til gudstjeneste.»