– Etiopia som nasjon, er stolt, sier den etiopiske statsministerens kontor om tildelingen.

Nobelkomiteen har ennå ikke fått snakket med Ahmed, og Noblekomiteens leder Berit Reiss-Andersen sier hun håper han fulgte med på TV.

Ahmed, som er tidligere FN-soldat, ble statsminister i Etiopia i 2018.

– Han utarbeidet raskt prinsippene for en fredsavtale for å avslutte den langvarige, fastlåste situasjonen mellom landene, sa Reiss-Andersen da hun kunngjorde tildelingen.

Meislet ut avtale

– Da Abiy Ahmed ble statsminister i april 2018, gjorde han det klart at han ønsket å gjenoppta fredssamtalene med Eritrea. I nært samarbeid med Eritreas president Isaias Afwerki meislet Abiy Ahmed på kort tid ut prinsippene for en fredsavtale, sa Reiss-Andersen videre.

Hun fremhevet flere av hans handlinger etter at han inntok statsministerembetet.

– Han brukte sine første 100 dager som statsminister til å oppheve unntakstilstanden i landet, gi amnesti til flere tusen politiske fanger, avvikle pressesensuren, legalisere tidligere kriminaliserte opposisjonsgrupper, avsette korrupsjonsmistenkte militære og sivile ledere, samt i betydelig grad øke kvinners innflytelse i etiopisk politikk og samfunnsliv, sa hun.

Trenger oppmuntring

Reiss-Andersen sier det ennå er en lang vei å gå, men at mye allerede er oppnådd i Etiopia.

– Vi har anerkjent hans intensjon om å gå fram med demokratiske valg neste år. Roma ble ikke bygget på en dag, og fred og demokratisk utvikling vil heller ikke bli oppnådd på en kort tidsperiode, sa hun på spørsmål fra NRK.

I kunngjøringen var Reiss-Andersen klar på at dette er det riktige tidspunktet for å tildele prisen til Ahmed.

– Noen vil sikkert mene at denne prisen derfor kommer for tidlig. Nobelkomiteen mener at det er nettopp nå statsminister Abiys innsats fortjener anerkjennelse og trenger oppmuntring, sier hun.

Kunngjøringen skjedde i Det Norske Nobelinstitutts lokaler fredag klokka 11.

Det var registrert 301 kandidater til Nobels fredspris i år – 223 personer og 78 organisasjoner.

LES OGSÅ: Stadig flere eritreiske flyktninger i Norge vil hjem til diktatur

Dette er Ahmed

Krigen mellom landene varte fra 1998 til 2018 og kostet mer enn 100.000 menneskeliv.

Kort tid etter at han ble statsminister lanserte Ahmed et omfattende reformprogram. Flere tusen politiske fanger ble løslatt, opposisjonelle med dødsdom ble benådet, forbudte medier ble gjort lovlige, og tidligere ulovlige opposisjonspartier og bevegelser ble invitert tilbake til landet. 

Han opphevet unntakstilstanden i landet i juni 2018, endret terrorloven og avsatte militære toppledere. Ahmed innrømmet at regimet i landet hadde gjort seg skyldig i en rekke lovbrudd og menneskerettighetsbrudd og utnevnte en ny regjering hvor halvparten av medlemmene var kvinner.

Fredsavtale

Det er likevel utenrikspolitikken han er mest kjent for. Ahmed fremforhandlet en avtale mellom de stridende partene i Sør-Sudan og bidro til å normalisere landets forhold med Eritrea, blant annet gjennom å akseptere den internasjonale Alger-avtalen fra 2000 og dermed slutte fred med nabolandet.

I juni 2018 ble han den første etiopiske lederen til å besøke Eritrea på over to tiår. Dagen etter underskrev han en fredserklæring med Eritreas president Issaias Afewerki. Den endelige fredsavtalen ble undertegnet i Saudi-Arabia 17. september 2018 – samme måned åpnet grensen mellom landene for første gang på 20 år.

Ahmed har møtt motstand for sine endringer og reformer, og han har blitt utsatt for angrep.

Etniske konflikter

Selv om den etiopiske statsministeren bruker en samlende retorikk, har det vært en dramatisk økning i etniske konflikter i flere deler av landet siden Ahmed overtok som statsminister. Bakgrunnen til konfliktene er sammensatte, men flere hundre har mistet livet og det har vært en dramatisk økning i tallet på interne flyktninger – 1,4 millioner i 2018.

I juni sa den etiopiske statsministeren at et kuppforsøk var avverget. Ambachew Mekonnen, som ledet regjeringen i den autonome regionen, ble drept i angrepet, sammen med en av sine rådgivere. I tillegg ble regionens justisminister ble såret. Ifølge statsministerens talsmenn sto brigadegeneral Asaminew Tsige bak kuppforsøket. Dagen etter kuppforsøket ble han drept.

Noen dager senere ble minst 37 mennesker drept i et angrep mot flere landsbyer i Metakal-området i regionen Benishangul-Gumuz.

LES OGSÅ: Flyktningene vil ut av Norge, men må betale omstridt skatt for å få lov