Rasmus Hansson, en cola-automat i vranglås

For mer enn en måned siden stilte jeg spørsmål til biolog Rasmus Hansson om smertevoldende dyreforsøk. Jeg spurte om hvordan han, i fall lykken stod ham bi til høsten, ville argumentere på Stortinget for partiets programpost om forbud mot dyreforsøk som medfører smerte, stress og angst. Jeg fikk ikke svar. For bortimot to uker siden gjentok jeg spørsmålet, og fikk opplyst at han ville svare snart, men jeg venter fortsatt.

Siste gang føyde jeg til 4 andre spørsmål: Ville han i tråd med programposten om dyreforsøk også foreslå på Stortinget et forbud mot fangst og ringmerking av fugl? Jeg spurte også om han på Stortinget ville argumentere for partiets standpunkt om forbud mot fangst av hval og sel. Jeg har nemlig fått inntrykk av at Hansson stiller seg skeptisk til et slikt krav. Hansson har gitt sin tilslutning til vanlig jakt, og en må regne med at småviltjakten ofte er lystjakt. På denne bakgrunn ville jeg vite hvordan Hansson greier å harmonere sitt jaktsyn med partiets prinsipielle syn om ”solidaritet med dyr”. Er lystmord et uttrykk for solidaritet? Jeg opplyste imidlertid at Hansson synes å være sterkt mot skadeskyting, og ba ham i denne forbindelse oppgi hvilke konkrete tiltak han ville foreslå på Stortinget for å begrense dyrs lidelser under det årlige blodbadet i skog og fjell. Heller ikke på disse 4 tilleggsspørsmålene har jeg fått svar.

I avisen Vårt Land 11.7. har Hansson gått i rette med politikere som ikke uttaler seg tydelig. På spørsmål fra avisen om hva han tenker når han hører politikere lire av seg den ene byråkratiske formuleringen etter den andre, svarer Hansson: ”Jeg tenker at de er aktverdige mennesker som er blitt politiske cola-automater.” Vel, det spørs om ikke Hansson er en cola-automat som er gått i vranglås. Kanskje hjelper det at jeg nå slår litt.