Ramadan er ikke hellig for meg

Den hellige fastemåneden Ramadan innen Islam er her. En troende bør faste fra soloppgangen til solnedgangen i en hel måned, for selvdisiplin og selvransakelse. Da jeg bodde i Iran, kalte vi Ramadan ikke en hellig måned blant mine venner, men en «torturmåned». Fordi du var dømt til ikke å drikke, røyke eller spise når du var ute hele dagen. Selv spiste jeg min matpakke på toalettet.

Alle restauranter, sandwich-sjappa og til og med bakeriet ble befalt å stenge i løpet av dagen, for ikke å friste «de fastende». Å spise og drikke i offentlighet er en forbrytelse. Moralpolitiet er overalt, selv i fjellene i Nord-Teheran der folk drar for å benytte seg av landlige omgivelser og frisk luft, lusker patruljer i buskene og forbyr mat og drikke. Selv folk med diverse sykdommer slipper ikke unna. I fjor ble en mann pisket i Iran i offentlighet for å ha brutt denne loven. Vannflasker blir konfiskert. Selv i bilen din kan du ikke ta en røyk.

Dette gjelder ikke bare i Iran. Alle Gulflandene er strenge når det gjelder Ramadan. Selv ikke-muslimer blir truet med å miste jobben dersom de drikker og spiser i Saudi Arabia. I Kuwait må restaurantene og kafeer forblir stengt på dagtid. I Dubai blir folk oppfordret til å rapportere muslimer som spiser eller drikker på dagtid gjennom Ramadan. I Egypt, med en stor kristen majoritet, ble i i 2009 i Aswan provinsen 150 mennesker arrestert for å ha spist i offentligheten. Den egyptiske geistlige Sheikh Abdel Moati Bayoumi, medlem av al-Azhars Islamic Research Centre, støttet arresten: "People are free not to fast, but privately; doing so in public is not a matter of personal freedom."