Qatar – hvor kristen tro gjemmes bort
TROSFRIHET: Mange har ment mye om Qatars behandling av sine gjestearbeidere. Få har sagt noe om Qatars manglende trosfrihet.
MINORITET: En angelikansk prest taler foran en forsamling på Doha English Speaking School (DESS) i 2005. Skolen har blitt brukt som forsamlingslokale for kristne som kommer til Qatar fra andre deler av verden.
NTB Scanpix/Ap
De kalles ikke «kirker», men «religiøse bygningskomplekser», de åtte sandfargede bygningene like utenfor Doha. De er uten kors og andre kristne symboler, og ingen skilter forteller hvor du befinner deg. For gudstjenestene her i Mesaimeer er forbeholdt landets gjestearbeidere, og politiet står vakt og sjekker at ingen av landets fastboende får del i det som skjer.
At politiet overvåker hvem som går til gudstjeneste skjer ikke bare i Qatar – det er tilfelle over store deler av den muslimske verden. De innfødte må for all del ikke utsettes for den «skadelige» påvirkningen det kristne evangeliet utøver, og det som utad kan se ut som velmente sikkerhetstiltak fra myndighetenes side, kan like gjerne være for å overvåke hvem som oppsøker gudstjenesten.
Et land fullt av gjestearbeidere
