Problematiske fortellinger om fortiden i Vårt Lands sommerserie
Vårt Land skal ha ros for å sette fokus på norske steinkirker fra middelalderen i sommer. I saken om Nes gamle kyrkje den 23.7, byr imidlertid Olav Egil Aunes fremstilling av reformasjonens konsekvenser for norsk middelaldersk kirkekunst på utfordringer, når gjelder den konkrete kirken og på et mer generelt nivå: Han gir inntrykk av at kalkmaleriene i Nes ble fjernet som følge av reformasjonen, og at den lutherske reformasjonen var billedfiendtlig. Begge deler er feil.
Av Roger Jensen (dr.theol.), daglig leder for Pilegrimssenter Oslo/pilegrimsprest i Oslo bispedømme og Birgitte Lerheim (PhD), førsteamanuensis ved Det teologiske fakultet, ansvarlige for kurset Kristendommens historie i trosopplæringen ved Det teologiske fakultet, Universitetet i Oslo
Ikke overmalt på grunn av reformasjonen
De middelalderske kalkmaleriene i Nes gamle kyrkje ble oppdaget i 1925 og avdekket av konservator Gerhard Gotaas fra 1935. De hadde ikke vært skjult så lenge som Aune gir inntrykk av, og trolig heller ikke av billedfiendtlige grunner. For også etter reformasjonen fortsatte man å lage kalkmalerier! Sulsted og Sejerø kirker i Danmark og Dale kyrkje i Luster fikk for eksempel frodige bibelske motiver etter at reformasjonen var innført, det samme gjelder Gamle Moster kirke.
Forskningen er i stor grad enig om at billedprogrammet i de etterreformatoriske kalkmaleriene skiller seg lite fra middelalderens. Siden middelaldermotivene i Nes viser fortellinger om apostlene Peter og Paulus, samt Kristus og Maria, er det vanskelig å se for seg at årsaken til hvitkalkingen var teologisk i betydningen antikatolsk begrunnet. Så sent som i perioden 1706 – 1709 ble deler av de middelalderske kalkmaleriene i Nes gamle kyrkje overmalt med nye malerier, av Lauritz Pettersen. Hvorfor dette skjedde kan vi bare spekulere i. Både Nes og nabokirken Sauherad ble omfattende oppusset på den tiden.
Men heller ikke Pettersens malerier fikk stå. Da kalkmalerier gikk av mote fram mot 1700-tallet begynte man, kanskje i tråd med klassisismens og senere nyklassisismens idealer, å kalke kirkene: Det skulle være hvitt og renlinjet, også i Guds hus. Dette rammet både eldre og nyere kalkmalerier. Bildene i Nes gamle kyrkje ble ikke overkalket før under en reparasjon i 1830. De fleste av Pettersens malerier ble så fjernet ved de to restaureringene på 1900-tallet, til fordel for middelaldermotivene.
