«Prester er prester så lenge de ikke frasier seg kappe og krage»
KIRKEDEMOKRATI: Prester er prester så lenge de ikke frasier seg «kappe og krage». I forholdet til kirkevalget er de ikke lekfolk, men prester som tar lekfolks plass på lekfolkets lister.
VALGLISTER: Prester er prester så lenge de ikke frasier seg «kappe og krage». Når de ikke gjør det, betyr det at de ønsker å være prester med rett til å vie, forrette dåp og nattverd og kunne bli bedt om å påta seg bisettelser og begravelser. I forholdet til kirkevalget er de ikke lekfolk, men prester som tar lekfolks plass på lekfolkets lister, skriver Trond Bakkevig.
Øystein Franck-Nielsen
Knut Lundby (VL 15/3) og Finn Huseby (16/3) har reagert på min artikkel (VL 7/3) der jeg tok til orde for at prester ikke burde ta plassen fra lekfolk på lekfolkets lister til kirkevalget. Begge gir en pragmatisk begrunnelse for at dette burde være mulig. Begrunnelsen er at det bare er prester i aktiv tjeneste som har stemmerett og kan velges som representant for prestene.
Finn Huseby går lenger og knytter prestetjenesten til stillinger. Det undrer meg at Huseby ser bort fra det vi på practicum lærte om kirkerett: Etter vigslingen kan en prest foreta vielser, og forrette gudstjenester med dåp og nattverd uten å be om fullmakt fra biskopen. Lekfolk kan ikke gjøre dette. I tillegg blir prester utenfor fast stilling, nettopp fordi de er prester, bedt om å forrette i bisettelser og begravelser. Disse mulighetene handler ikke om at vi prester ved vigslingen har fått en «character indelebelis», en uutslettelig egenskap. Den handler ganske enkelt om at vigslingen til prester gir fullmakter og rettigheter lekfolk ikke har.
Prester er prester
Bestill abonnement her
KJØP
