Palestinere vet at mange i verden ikke ser dem fullt ut som mennesker
MIDTØSTEN: Kan vi som kristne akseptere å måtte velge side? Eller kan vi lære av en palestinsk frisør som strakte meg hånden og sa at vi er alle Adams barn?
PALESTINA: For et døgn siden levde disse sønner og døtre av Adam. De pustet, drømte og lo. De holdt personene som de elsket hardt. De skrev sine navn på kroppsdeler i tilfelle noen kommer til å finne deres lik. I dag er de tall, skriver Jonathan Jonsson, forsker ved Universitetet i Oslo.
Vårt Land
«Blir du ikke redd av å være her blant oss arabere?» spurte frisøren meg og lo. Jeg besøkte byen Ramallah i Palestina og hadde tilfeldig gått inn i hans salong for å få en klipp. «Hvorfor skulle jeg være redd?» spurte jeg tilbake. Han hadde hørt at vi europeere er redde for muslimer og arabere, forklarte han. «Dere tror at vi alle er terrorister.» Han smilte, men det fantes alvor bak spøken. Palestinere vet at mange i verden ikke ser dem fullt ut som mennesker.
Det var januar 2022 og Israel hadde nettopp åpnet grensene for besøkere etter en lang Covid-19-nedstengning. Det var nesten ingen turister på Vestbredden. Mange var overrasket over å se meg. Frisøren lurte på om jeg kanskje hadde konvertert til islam, siden jeg snakket arabisk. Jeg svarte: Nei, jeg har lært språket som del av mine studier og jeg er kristen. «Velkommen til Palestina,» sa han, og tilføyde «killna abna’ Adam» - arabisk for «Vi er alle Adams barn.»
Løy jeg?
Bestill abonnement her
KJØP
