På sporet av kjærlighetens forhistorie
EVOLUSJON: Kjærlighet mellom mennesker er noe evolusjonen har drevet frem, og den finnes fordi vi har nytte av den.
FELLESSKAP: «Vår art har overlevd fordi vi har holdt sammen og tatt vare på hverandre. Kjærligheten har dermed en biologisk funksjon», skriver kronikkforfatterne. Oljemaleriet «Neanderthal Flintworkers» av Charles R. Knight ble laget i 1920 og henger i dag på American Museum of Natural History.
Illustrasjon: Charles R. Knight/Wikimedia Commons
«Kjærlighet fra Gud, springer like ut …» sang vi på barneskolen. Er det fra Gud kjærligheten kommer, altså?
I vår siste bok, Evig kjærlighet – den evolusjonære historien, har vi tenkt at kjærligheten nok heller stammer fra naturen. Vi, en sosiolog og en evolusjonsbiolog, plukker den evolusjonære drivkraften kjærlighet fra hverandre, identifiserer dens enkelte bestanddeler, og ikke minst: Sporer kjærlighetens forhistorie.
For kjærlighet er en biologisk entitet, med både historie og funksjon. Kjærlighet er noe evolusjonen har drevet frem, en evne som har sikret oss mennesker den posisjon vi har i naturen i dag: Vår suksessformel er at vi holder sammen – som regel i hvert fall.
