«Overgrep skjer i vår midte, der vi minst forventer det, og det rammer sårbare mennesker»
OVERGREP: For å kunne skape trygge rom, er det avgjørende viktig at kristne menigheter, fellesskap, kirker og organisasjoner er bevisste på hvilke sårbare grupper som finnes i deres midte.
JEAN VANIER: Hvordan kan en oppegående teolog og anerkjent åndelig veileder og sjelesørger, misbruke sin stilling og sin makt, til å misbruke andre? spør Anne Louise Skoland og Ole Martin Holte.
Lefteris Pitarakis
Det kom som et sjokk for mange i Den katolske kirke, men også for hele den kristne verden, da det ble kjent at grunnleggeren av L’Arche-fellesskapet og Tro og Lys-bevegelsen, filosofen og forfatteren Jean Vanier, seksuelt hadde forgrepet seg på 25 kvinner. Vanier innledet seksuelle forhold og rettferdiggjorde overgrepene med spirituelle, teologiske og mystiske begrunnelser. Fordi Vanier fremstod som hel ved, som et menneske som levde gjennom eksempelets makt, og hvor hans geniale og dypt inspirerende tekster berørte mange til ekte engasjement for sårbare mennesker, ble fallet så dypt, og smerten så uutholdelig vond. Enda vondere og uforståelig blir det når vi vet at Vanier nektet for overgrepene, da han ble konfrontert med noen av påstandene mens han enda levde.
Bofellesskap med funksjonshemmede
Gjennom sitt liv grunnla han to livskraftige bevegelser: et bofellesskap og arbeidsfellesskap, L’Arche i Frankrike, der mennesker med utviklingshemming lever sammen med mennesker uten. Noen år senere ble Tro og Lys-bevegelsen til, en kristen bevegelse som arbeider for at funksjonshemmede skal finne sin plass i samfunn og menighet. Han ble medgrunnlegger av Tro og Lys – bevegelsen, sammen den franske spesialpedagogen Marie Helene Mathieu. I den 900 siders lange rapporten, utarbeidet av hans egen organisasjon, L’Arche, står det ingenting som tilsier at Vanier forgrep seg på mennesker med funksjonsnedsettelser. Kvinnene som ble forgrepet seg på var enten ansatte eller frivillige. Det gjør ikke saken bedre. Men ville de funksjonshemmede hatt mulighet til å si ifra, om overgrepene var utført på dem? Kan vi noen gang vite sikkert at dette ikke skjedde med dem som ikke kan si fra?Spørsmålet er også om L’Arche ville hatt rutiner og systemer på plass som ville fanget opp overgrep.
