Opplysningstidens verdier er universelle
For tiden er det åpenbart stor forvirring angående opplysningsverdiene toleranse og ytringsfrihet - og ytringsfrihetens grenser.
Det synes for tiden å herske stor forvirring om ytringsfrihetens grenser og menneskerettighetenes moralske grunnlag rent generelt. Talende i så måte er stipendiat i retorikk Trygve Svenssons essay i Klassekampen 10. oktober. Med utgangspunkt i Ludvig Holberg berører han spørsmål knyttet til naturrett og opplysningsfilosofi, for så å ta for seg forholdet mellom toleranse og ytringsfrihet. Alle disse begrepene er intimt forbundet, og det er på sin plass å avklare hvilket innbyrdes forhold de står i – spesielt fordi Svenssons tekst svikter på sentrale punkter.
Som Holbergs moralfilosofi tydelig viser, sto naturrettstenkningen sterkt i opplysningstiden. Svensson gjengir Den Store Danskes artikkel om naturrett: "den fundamentale naturlige lov, der siger, at mennesket, såfremt det står i dets magt, over for andre skal fremelske og bevare en social innstilling". Denne "definisjonen" sier ikke leseren mye. Det dreier seg da også om en løsrevet setning (om Samuel Pufendorfs naturrettsteori som var en viktig inspirasjonskilde for Holberg), fra en ellers god leksikonartikkel. Spørsmålet som Svensson på ingen måte besvarer, er: Hva er egentlig naturrett?
Teorien om "naturrett" postulerer eksistensen av en "lov" som er "naturlig" – ikke-skapt og tidløs. Denne "loven" er opphav til visse allmenngyldige prinsipper for rett og galt som er mer moralsk forpliktende enn tidsbetingede, menneskeskapte rettsbestemmelser. Naturrettsteorien har dype røtter i vestlig kultur, helt tilbake til gresk-romersk oldtid - spesielt stoikernes lære om moralens kilde i selve "verdensfornuften". I tidligmoderne tid, på 1600- og 1700-tallet, står såkalt rasjonalistisk naturrett sterkt. Denne typen tenkning impliserer at mennesket gjennom sin fornuft kan få innsikt i visse universelle rettsprinsipper som samfunnet bør reguleres etter. Denne naturrettstenkningen kombinerer på tilsynelatende paradoksalt vis elementer fra to ulike etiske tenkemåter, nemlig det man kan kalle "førmoderne" objektivisme og "moderne" subjektivisme.
Bestill abonnement her
KJØP