Om bestemødre, dobbeltarbeidende mødre og barn som fortjent

I det siste har det vært en del skriverier på sosiale medier i forbindelse med en firebarnsfars beklagelse over sin egen mor; hun oppførte seg ikke som den bestemor han så for seg i sitt indre. Vi snakker selvfølgelig om hvor mye tid (det er forventet at) bestemor skal bruke på sine barnebarn. Det til tross for at barnefamiliene nå til dags er begunstiget med både ett års svangerskapspensjon, garantert barnehageplass fra barnet fyller ett år - samt muligheter for kontantstøtte, dersom man selv ønsker å være hjemme med barna. Min umiddelbare tanke er: Hva sutrer han for? Burde han ikke selv være til stede med ungene sine den tid som måtte være igjen av døgnet, etter at barna er hentet i barnehagen? Hvor lite tid skal foreldre kunne sette av til sine egne barn og likevel forsvare at de har satt barna til verden?

Det er på alle måter lenge siden Anne Kath Vestlys Mormor og de åtte ungene (utgitt på 1960-tallet) hadde noen relevans i det norske samfunn. Både min mormor og mor var yrkesaktive, selv er jeg født i 1958. Felles for oss alle var at vi selv måtte ordne oss med barnepass. Samfunnet var ikke, på samme måte som i dag, tilrettelagt for at begge foreldre skulle være yrkesaktive. Det var et valg som var opp til hver enkelt familie å ta. Yrkesaktive mødre (og fedre) måtte ordne seg som best de kunne, ved hjelp av hushjelp, dagmamma, au pair eller annet. Bestemoridyllen vi finner i Mormor og de åtte ungene var på mange måter avlegs allerede den gang bøkene ble skrevet. Norske kvinner var allerede for en stor del utearbeidende. Og resten fulgte raskt etter.

Selv er jeg bestemor, men kjenner meg ikke igjen i bestemorbeskrivelsene. Jeg går hverken med skaut på hodet eller kler meg i kjerringklær. Jeg er opptatt av å leve sunt, ta vare på utseende og holde meg i form. Dessverre er jeg ikke lenger yrkesaktiv, men hadde helsen strukket til, skulle ikke det faktum at mine barn selv fikk barn hindre meg i å fortsette yrkeskarrieren. Det handler ikke om at bestemødre opptrer egoistisk, men at barn (omsider) må innse at Mormor og de åtte ungene langt på vei er en klisjé og - kanskje aldri har vært noe annet enn en fantasifigur, jf forholdene for arbeiderkvinner de siste hundre år.