Geir Jørgen Bekkevold, leder av Stortingets helsekomite (KrF)

De siste 20 årene har det vært registrert et stigende antall selvmord i de fleste europeiske land. I 2018 begikk 674 personer selvmord i Norge. At så mange av våre medborgere opplever livet så mørkt at å avslutte det føles som et reelt alternativ, er et alvorlig folkehelse- og samfunnsproblem.

Vid forståelse av faktorene

For vi har virkelig ingen å miste. Derfor er jeg er glad for at regjeringen nylig la frem sin handlingsplan for forebygging av selvmord. Sammen med den kommer også en nullvisjon. Det skulle bare mangle at vi setter oss så tydelige mål. Til grunn for målet, er tanken om at hvert eneste selvmord som begås i Norge, er ett for mye. En tragedie. Mest for familier og venner som står tilbake i sjokk og sorg, men og for det store fellesskapet som mister en av våre. Da kan vi ikke senke lista.

Vi trenger en vid forståelse av faktorene som fører til at noen beslutter å ta sitt eget liv. Handlingsplaner har derfor tiltak som skal utføres av åtte av landets departement. Det er fordi denne problematikken berører såpass mange deler av livet. Alt fra psykisk helse til å sikre arbeid og inkludering. I tillegg går man helt ned på bakkenivå hvor det handler om å sikre broer, veier og andre steder hvor selvmord planlegges.

Avgjørende åpenhet om selvmord

I sommer fikk jeg gleden av å treffe Ingebjørg Blindheim som mottok årets «Tabupris». Den deles årlig ut av Rådet for psykisk helse til en som «gjør en innsats for å bygge ned fordommer om psykisk helse, bryte tabuer, fremme inkludering, omtanke og åpenhet om psykisk helse». I 2017 startet hun Snapchat- og Instagram-kontoene «Psykt Ærlig», hvor unge mennesker med selvmordstanker kunne ta kontakt for å ha noen å snakke med. Hun viste oss skjulte nettverk av unge med mørke tanker som ikke fikk den hjelpen de trengte. Hun åpnet samtalen om selvmord.

Åpenhet rundt selvmord er nemlig avgjørende. Kunnskap om egen mental helse må kombineres med kunnskap om hvordan identifisere bekymringsverdige tegn fra menneskene rundt oss. Derfor vil regjeringen gjennomføre regionale folkeopplysningskampanjer om forebygging av selvmord. Kampanjene skal bidra til økt kunnskap om selvmord og depresjon og samtidig senke terskelen for å be om hjelp eller melde fra om man kjenner en man er bekymret for.

Vi har alle et ansvar

Forebyggende tiltak er både å øke kunnskap om mental helse, men og å stille opp for mennesker i krise. Flere steder i landet har man såkalte livskrisehjelp-tilbud. Det er samtalebaserte lavterskeltilbud hvor målet er å hjelpe de som henvender seg til økt mestring og hjelp til selvhjelp. Regjeringen vil nå se på tilbudene som allerede finnes, og vurdere om det er noe som kan opprettes flere steder.

Det er heldigvis mange aktører i dette landet som arbeider for å forebygge selvmord. Disse arbeidene må koordineres. Derfor etabler vi nå et forum bestående av myndigheter, kompetansesentre og andre organisasjoner, som skal følge utviklingen på feltet. Dessuten starter vi et prøveprosjekt for å teste ut praksis for hvordan man kan gjennomgå og kartlegge hvert enkelt selvmord for å lære av hvilke omstendigheter som leder frem til en slik handling.

Myndighetene må arbeide hardt mot nullvisjonen, men vi må ikke glemme at mye av selvmordsforebyggingen skjer utenfor politikkens virkeområde. Alle mennesker trenger å møte andre som ser en, som inkluderer og skaper gode felleskap. Her har vi alle et ansvar.

Trenger du noen å snakke med? Mental Helses hjelpetelefon er åpen døgnet rundt: 116123

 

LES MER:

Usman Rana: «Anne Rokkans bagatellisering av rus i Bergens Tidende, er både uverdig og farlig»

Venstres landsstyre sa nei til aktiv dødhjelp

Elisabeth Thorsen: «Dokumentaren Selvportrett viser at det å være svak også kan være en styrke»