Jan Emblemsvåg, Adm. dir. for Midsund Bruk og Professor II ved NTNU

Marianne Synnes Emblemsvåg, Stortingsrepresentant for Høyre

I norsk debatt om klima- og bærekraft florerer argumentene om ulike teknologiske løsninger, men søken etter det perfekte har langt på vei blitt et hinder. Med de ulike skremselsscenarioene som presenteres av media, er det lett å miste hodet og hoppe på raske løsninger som på sikt ikke vil være holdbare eller i beste fall symbolpolitikk.

Gasskraft er ingen god idé

For mange land vil det å erstatte kull og olje med ren naturgass, være et stort skritt i riktig retning. For Norge derimot, er ikke gasskraftverk «rent» nok. Alt skal elektrifiseres, og overføringskapasitet bygges til kontinentet slik at vi kan importere den elektrisiteten vi trenger. Det er underordnet at mye av denne elektrisiteten ikke er fornybar, men kommer fra kullkraft eller gassen vi selv har eksportert. Strømnettet i Norge er dessuten ikke dimensjonert for storskala elektrifisering. Det vil kreve en massiv utbygging av kraftlinjer for import og fordeling. Dessuten vil dette kunne gå på bekostning av kraftkrevende industri, som derved vil miste sitt konkurransefortrinn ved at prisene ender opp på et europeisk nivå. Noen nevneverdig gevinst for miljøet blir det heller ikke, med mindre vi evner å levere all elektrisitet fra norsk vannkraft.

Vindkraft er ingen god idé

Vindmøller er tenkt å løse mye av elektrisitetsbehovet, men vindmøller er ingen stabil kraftkilde. Selv med sine 28.000 vindmøller var Tyskland i flere dager nesten uten elektrisk produksjon i 2019, mens andre dager var det stor overproduksjon. Økonomien er også tvilsom. Forskning publisert i 2019 viser at kostnadene til 29 vindmølleparker i UK ble nesten dobbelt så store som beregnet. Dessuten dreper vindmøller ikke bare fugler, men de tar også livet av enorme mengder insekter. I Tyskland tar vindmøllene livet av ca 1.200 tonn innsekter pr år.

Regjeringen fastslo nylig at den nasjonale rammeplanen for vindkraftutbygging skrinlegges, samtidig som konsesjonsloven gjennomgås. Det kan bety full stopp for landbasert vindkraft i Norge. Når det gjelder havbaserte vindmøller er tilslutningen større. Havbasert vindkraft representerer en mulighet for norsk offshorenæring, der norsk industri på sikt kan bidra til levering av vindmøllenes fundamenter. Konkurransen om produksjon av turbiner har vi tapt for mange år siden. Turbiner utgjør ca 70 prosent av investeringen, mens fundamentene utgjør ca 20 prosent - slik at noen stor industri blir dette ikke med tanke på utbygging. På servicesiden er der derimot muligheter for skip og personell.

Selv om vindkraft er blitt mer kostnadseffektivt enn tidligere, er det en kostbar energiproduksjon med store usikkerheter. Flytende, havbasert vindkraft er enda mer usikker, og står ennå for kun 0,3 prosent av den globale strømproduksjonen, ifølge Det internasjonale energibyrået (IEA).

LES OGSÅ: Energiforsker: – Sperren for å droppe olje handler om psykologi, ikke økonomi

Kjernekraft er en god idé

Solenergi har en del fordeler som vind ikke har – den er stort sett til stede når strømforbruket er på det høyeste – altså fra morgen til kveld. Det betyr at solenergi har en produksjonsprofil som er mer i tråd med forbruksprofilen, og det gjør at solenergi kan ha en stor framtid i de fleste steder i verden. Men uten enorme batteribanker vil aldri sol, og enda mindre vind, kunne erstatte kraftkilder som fungerer uavhengig av vær og tid på døgnet. Vi ønsker oss derfor en mer langsiktig- og faktabasert diskusjon om fremtidens energikilder som tar alle forhold i betraktning.

Patrick Moore, en av grunnleggerne av Greenpeace, reiser verden rundt og promoterer kjernekraft. Kjernekraft er ifølge FNs klimapanel (IPCC) en av de få energikildene som kan bidra signifikant til global strømproduksjon uten utslipp av CO2 og andre klimagasser, og det er den eneste kraftkilden som har stor nok skala og produksjon til faktisk å gjøre en forskjell. Finland satser stort på kjernekraft, og det estimeres at ett kjernekraftverk vil produsere over dobbelt så mye strøm som samtlige 36 norske vindkraftverk i dag til sammen.

En god løsning for Norge

Norge har muligheten til å bidra her. Vi sitter på noen av de største thoriumforekomstene i verden. Det finnes anslagsvis 130.000 tonn thorium i Norge ifølge Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA). Det tilsvarer oppimot 20 ganger all verdi av olje- og gassutvinning på norsk kontinentalsokkel gjennom historien! Det vil kreve investeringer i forskning og infrastruktur, men den største utfordringen er at så lenge kjernekraft er et fyord, blir det ikke satset på denne ressursen. Det foregår heldigvis noe forskning og utvikling i Norge, men i svært beskjeden skala.

Det er mange fordeler med thoriumbasert kjernekraft. Thorium skaper mye mindre avfall enn dagens uranreaktorer, og nedbrytingstiden er særdeles kort – ned mot 300 år mot uranets hundretusener av år. Thorium er dessuten uaktuelt i fremstilling av atomvåpen i motsetning til uran og plutonium. Det er også fire ganger så mye thorium som uran i de øvre lagene av jordskorpen.

Thorium er fremtiden

En gruppe ved Georgia Institute of Technology i USA har konkludert med at thoriumbasert kjernekraft kan løse en stor andel av menneskehetens negative miljøpåvirkning, og bety en 1000+ års lavkarbon bro til reelle bærekraftige energikilder. Thorium er fremtiden. Vi må tenke langsiktig og finne helhetlige løsninger, og ikke tro at alt er vel bare utslippet ikke skjer i Norge.

LES MER:

Da han så det ville bety mer for verdens fattige å stanse global oppvarming, forlot han bistands­feltet

Tror oljestopp vil komme brått: – Millenials-generasjonen ser på fossil energi som passé

KrFU vedtok sluttdato for oljen: – Like urealistisk som at Knut Arild og Erna skulle giftet seg