NLM trenges på misjonsmarken - i Dnk

Jeg vil gratulere de 561 delegatene på generalforsamlingen i Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM) med å ha avvist forslag i dag om at NLM skal bli et eget trossamfunn nå. Mindretallet på 314 ville at NLM skulle bli et trossamfunn for de som av samvittighetsgrunner ikke kunne være en del av Den norske kirke (Dnk). Men bør ikke samvittigheten først og fremst gå på misjonsengasjement, ikke hva slags kirketilhørighet man har?

Ingen kan tvile på NLMs engasjement på misjonsmarken utenlands, men det kan være gode grunner til å lure på hva de mener med sin misjonsstrategi i Norge og Dnk. Når man møter NLM i utlandet, er de veldig flinke til å tale klart om evangeliet i sammenhenger hvor det finnes få kristne. I Norge er situasjonen en helt annen. Mange aktive medlemmer av Dnk er frustrerte over at NLM ofte stiller seg på sidelinjen av livet i Dnk og bruker mer tid på å kritisere enn å bidra til aktive og levende menigheter.

I dag har jeg fulgt forhandlingene på web TV, og her var det mange gode innlegg som advarte mot at NLM skal isolere seg og være seg selv nok. NLM trenges som salt og korreksjon til Dnk, og hvis NLM og de andre lavkirkelige organisasjonene hadde vært aktive i utgangspunktet, hadde ikke Dnk vært i den situasjonen de er i dag med teologisk utglidning og økende relativisme i sentrale teologiske spørsmål.