Nedlegginga av presteutdanninga ved UiT – kyrkja har òg eit ansvar
UTDANNING: Den norske kyrkja medverkar sjølv til å uthole profesjonsutdanninga i teologi ved å tillate alternative vegar til presteteneste. Konsekvensane av dei endra kompetansekrava er ei svekking og nedvurdering av teologien.
UiT Norges arktiske universitet har vedteke å leggje ned det integrerte teologistudiet, det vil si at både bachelor- og masterprogrammet i teologi blir borte. Dermed står Nord-Noreg igjen utan ei heilskapleg presteutdanning. Studiet som vart bygd opp på 1990-talet i Tromsø var viktig for kyrkja i den nordlege landsdelen, og det representerte òg ei fagleg nyvinning i norsk samanheng ved å kombinere teologi og religionsvitskap. At dette tilbodet no blir borte i landsdelen, er det all grunn til å seie seg lei for.
Må adressere «elefanten i rommet»
Det viktigaste grunnen til nedlegginga av dette studiet er svak rekruttering. Ikkje minst må dette vere eit tankekors for kyrkja, som slit med prestemangel mange stader – også i nord. Her må ein tørre å adressere «elefanten i rommet». Sidan studiet ved UiT vart oppretta, har Den norske kyrkja endra kompetansekrava for å bli ordinert til prest. Desse er tilpassa dei som ønskjer ein «second career» som prest. Denne ordninga, som er over tjue år gammal, vart justert i 2021. Det er mogleg å bli prest viss ein er over 35 år og har ei anna relevant utdanning på masternivå i botnen. Ved å ta 120 studiepoeng i teologiske fag (tidlegare var det krav om berre 90 studiepoeng) og praktisk teologiske fag i tillegg, blir ein ordinabel.
Bestill abonnement her
KJØP