Religion

Legger ned teologistudiet i Tromsø

UTDANNING: UiT Norges arktiske universitet har vedtatt å legge ned teologiutdanningen. – En kortsiktig og uklok beslutning, sier domprost i Tromsø, Stig Lægdene.

Få nyhetsbrev fra Vårt Land. Meld deg på her!

I flere år har det vært snakk om å legge ned det teologiske studiet på UiT Norges arktiske universitet, i Tromsø. Nå har det blitt gjort alvor av det.

Torsdag formiddag vedtok universitetsstyret å legge ned både bachelor- og masterprogrammet i teologi.

– Vi legger ned det integrerte teologistudiet, men det er fortsett mulig å studere til å bli prest ved UiT. Vi har veldig mange kurs som gjør at man kan bli ordinert til prest i Den norske kirke, sier rektor Dag Rune Olsen til Vårt Land.

Når teologistudiet avsluttes, vil universitetet fortsatt tilby noen av emnene i teologi innenfor studieretningen religionsvitenskap.

– De sterke fagmiljøene som er her skal naturlig opprettholdes. Nå får de som vil studere til å bli prest, og de som studerer til å bli lektor, et større studiemiljø, sier Olsen.

Kirkelig utdanningssenter nord (KUN) underviser i blant annet praktisk-teologiske fag for dem som studerer til å bli prester. KUN eies av VID vitenskapelige høgskole, og påvirkes ikke av universitetets beslutning.

– Ikke noe vi kan løse alene

Studieretningen på UiT har vært truet av nedleggelse i flere år på grunn av svake søkertall og enda svakere frammøtetall. I fjor stilte kun 2 av 15 studenter ved studiestart på masterstudiet i teologi ved UiT Norges arktiske universitet.

Men det er ikke bare UiT som sliter med rekruttering til presteutdanningen. Én av tre studenter som hadde fått studieplass ved profesjonsstudier i teologi i høst, møtte ikke opp.

– Vi er veldig klar over at Den norske kirke sliter med rekruttering, men jeg tror at når vi ser på søkertall vi har hatt tidligere, og interessen for profesjonsstudiet slik det foreligger nå, så må man ikke bare se på utdanningstilbudet, men også se at manglende rekruttering er tilknyttet andre ting. Det er noe UiT ikke kan løse alene, sier Olsen.

Domprosten i Tromsø, Stig Lægdene, kaller avgjørelsen om å legge ned studiet for trist. Han tror universitetets snakk om nedleggelse over flere år, kan ha avskrekket studenter fra å velge studiet.

– I veldig mange år har det vært skapt usikkerhet om studiets videre eksistens, blant annet gjennom mange runder om mulig nedleggelse, og at det ikke har vært opptak de siste årene, sier han, og legger til:

– Til tross for veldig gode lærerkrefter, har man likevel truet med nedleggelse fordi universitetet har syntes det har vært for få studenter. Universitetet har ikke gitt studiet den nødvendige kraften som det skulle hatt.

Støtte fra lokalavisa

Lægdene tror nedleggelsen vil gjøre vondt for ikke bare kristne i Nord-Norge, og viser til onsdagens lederartikkel fra avisa Nordlys, hvor avisa ber om at presteutdanningen bevares.

I Nordlys’ leder skriver de at alt ikke kan være markedsstyrt ved et breddeuniversitet, «særlig ikke en presteutdanning som dekker veldig spesielle behov, i en landsdel som har et særegent religiøst fellesskap».

«Også nordlendinger trenger prester, og UiTs samfunnsoppdrag er å produsere relevant arbeidskraft for å fylle hull og mangler i landsdelen. Legger universitetet ned presteutdanningen, oppfyller de ikke det samfunnsoppdraget», skriver avisa.

– Når Nordlys støtter dette på lederplass, så sier det noe om at dette river i ryggmargen på veldig mange i nord: At dette er feil, og en kortsiktig og uklok beslutning. Man river ned noe man har brukt flere år på å bygge opp, sier Lægdene.

GUDSTJENESTE: Onsdag holdt domprost Stig Lægdene en gudstjeneste for demonstranter i Repparfjord. Og hvis nødvendig vil domprosten lenke seg fast for å forhindre gruveselskapet.

Frykter færre teologer

– Frykter du at det nå blir færre teologer som blir prester i Norge?

– Absolutt, sier Lægdene.

– Å ha høyt kvalifiserte folk i kirken, er ikke mindre viktig i en sekularisert verden. Det dummeste vi gjør er å senke krav til utdanning. Prester må ha god kunnskap i det som er basis i troen, og om kirkehistorie og grammatikk. De må på et allment grunnlag kunne hevde seg på et akademisk nivå, sier han, og legger til:

– Det betyr ikke at jeg ikke anerkjenner alternative veier til å bli prest. Men prestene må ha et høyt akademisk nivå.

Per Åsmund Reymert

Per Åsmund Reymert

Per Åsmund Reymert er journalist i religionsavdelingen til Vårt Land.

Annonse
Annonse

Mer fra: Religion