Nedgangstider. Hvorhen da?

Virkeligheten er til tider hyggeligere enn den man man møter i medias grelle ensidighet.

Publisert Sist oppdatert

nedgangstider og ny kreativitet. (C)Nils Krister Larsen

Jeg vandrer som jeg til tider gjør i Romas gater. Jeg gjør det egentlig ganske ofte. Mitt arbeid fører meg hit. Sånn sett er jeg kanskje heldig. I Norge har jeg lest mye om hvor dårlig det er fatt med Italia. Jeg leser om høy gjeld og arbeidsledighet. Jeg leser om italienernes lave arbeidsmoral og manglende evne til å holde orden i eget hus.

Jeg går omkring i Romas historiske gater målløs av beundring. Her ivaretas verdensarven, tenker jeg. Husene jeg omringes av kan være 500 år gamle. Jeg går forbi et tempel som er 2000 år. Det er vakkert og ryddig rundt meg. Jeg besøker et museum og opplever stort innrykk av skoleklasser. Dyktige lærere og museumspedagoger forklarer og spør. Ivrige elver svarer og viser villig vekk til greske myter og romerske fortellinger. Det er liv og røre i museet og jeg kan ikke tro annet enn at norske lærere må være grønne av misunnelse.

For å lese saken må du være abonnent

Bestill abonnement her

KJØP