Nasjonaljubileum og historielesing

STIKLESTAD 1000 år: Nasjonaljubileet utfordrer oss til et maktkritisk blikk, og lære av historien.

VIKTIG SKILLE: Slaget på Stiklestad i 1030 fikk store konsekvenser politisk og religiøst. Virkningene ser vi fremdeles, skriver biskopene Fiske og Finnset. Bildet er fra daværende kirkeminister Kjell Ingolf Ropstads besøk til Stiklestad sommeren 2021.
Solveig Fiske og Herborg Finnset, biskoper i Hamar og Nidaros
Publisert Sist oppdatert

Stortingsrepresentant Mímir Kristjánsson har meldt spørsmål om Nasjonaljubileet 2030, og ber om skriftlig svar fra barne- og familieministeren. Vi trenger oppmerksomheten om nasjonaljubileets innhold.

Historiens løp er lange prosesser, og trosskiftet i Norge pågikk over lang tid. Håkon den gode, som var konge i Norge fra 933 til 961 var den første kristne kongen: Han var døpt og kristent oppdratt i England. Snorre forteller om forhandlinger med bøndene på Mære, hvor det var blot, og kongen ikke ville delta. Norge ble ikke et kristent land av å ha en kristen konge. Frøene var allerede lagt i jorda: Særlig på Sør- og Vestlandet står steinkorsene fra 800-tallet og forteller om lang kristen påvirkning. Håkon den gode fikk ikke innført kristen tro i Norge, men kanskje kan vi se på ham som en av de første svalene om våren?

Paradigmeskiftet på Moster

For å lese saken må du være abonnent

Bestill abonnement her

KJØP

meninger verdidebatt jubileum