Om åtte år er det tusen år siden Olav den hellige ble drept under slaget ved Stiklestad. Det skal markeres over hele landet under arrangementstittelen «Nasjonaljubileet 2030 – Norge i tusen år».
Dette får Mímir Kristjánsson, stortingsrepresentant for Rødt, til å stusse. I et innlegg publisert på sin facebookside reagerer han på at det kan virke som om det er rikssamlinga som skal feires – 1158 år etter at Harald Hårfagres gikk seirende ut av slaget i Hafrsfjord.
– At dette nå feires som et «nasjonaljubileum» for Norge er ikke bare frekt overfor oss som har vokst opp med utsikt til Hafrsfjord. Det er også merkelig å feire at det er tusen år siden kristninga av landet dersom man ikke tør å nevne kristendommen, sier han.
Han mener måten jubileet blir presentert på, bidrar til å usynliggjøre landets kristne historie. Det er en historie som fortjener å bli fortalt «på godt og ondt», sier han.
– Det er vanskelig å forstå norsk historie uten den kristne historien – det være seg Olav den hellige, reformasjonen eller Haugianer-bevegelsen, sier Kristjánsson, som selv er ateist.
Han tar forbehold om at det ennå er lenge til jubileet, og at det kan få et sterkere historisk og religiøst preg etter hvert. Han trekker blant annet fram at ansvaret for jubileet i sommer ble flytta til tros- og livssynsminister Kjersti Toppes bord, og tolker det som et tegn på at det kan skje.
LES OGSÅ: Dette sier prosjektleder for Nasjonaljubileet 2030 om kritikken
– Hvordan vi skal feire jubileet bør løses på en god og nyansert måte. Om det blir et aktivt forkynnende jubileum vil jeg være kritisk til det også. Men det er ikke nødvendig å gjøre det slik selv om man drøfter kristninga.
Vi bør kunne diskutere både positive og negative sider ved kristendommens historie i Norge, og 2030 er ei god anledning til det
— Mímir Kristjánsson, stortingsrepresentant for Rødt
Perfekt anledning for debatter
Kristjánsson er ærlig på at det er mye som er vanskelig rundt et 1030-jubileum, og har forståelse for om regjeringa og jubileumssekretariatet vegrer seg mot å planlegge en stor fest av kristninga av Norge.
– Jeg skjønner godt at det kan føles ekkelt å feire udemokratiske vikingkonger og ei hardhendt kristning der motstandere ble hogd ned. Det er fullt av grumsete undertoner der. Det blir feil å feire Olav den hellige på en helt ukritisk måte.
Han er likevel tydelig på at ei markering med større fokus på de konkrete historiske og religiøse hendelsene vil kunne skape rom for viktige debatter og refleksjoner.
– Hva betyr kristninga av Norge for oss i dag? Kristendommen har i Norge blitt brukt som maktapparat, og tidvis også som kolonialmakt. Olav den helliges blodige kristning er bevis på det.
– Vi bør kunne diskutere både positive og negative sider ved kristendommens historie i Norge, og 2030 er ei god anledning til det.
Feirer moderne verdier
Styringsgruppa som står bak arrangementet har også utarbeidet et verdigrunnlag for markeringa, som består av fem punkter: «fellesskap, verdier, identitet, arv og fornyelse». Ifølge styringsgruppa er hensikten med verdigrunnlaget «å åpne for samtaler og være til inspirasjon til programskapningen».
– Punktene kunne like gjerne vært verdigrunnlaget til en bank, eller et mobilselskap, sier Kristjánsson.
[ Eivor Andersen Oftestad: «Fortellingen blir gjort om til abstrakte verdier» ]
Rødt-politikeren reagerer på at dette «ikke verdier som gjenspeiler de historiske hendelsene fra 1030», og mener det kan virke som om jubileet prøver å neglisjere den faktiske historien til fordel for ei feiring av moderne verdier.
Punktene kunne like gjerne vært verdigrunnlaget til en bank, eller et mobilselskap
— Mímir Kristjánsson, stortingsrepresentant for Rødt
– Er dette statens feiring av våre verdier i dag? Da er det i så fall pussig å bruke ei historisk anledning til det.
Han påpeker at verdidokumentene ikke nødvendigvis har alt å si for hvordan feiringa kommer til å utspiller seg om åtte år, men han er tydelig på at dette ikke er verdier som var viktige under slaget på Stiklestad.
– Moderne verdier av typen «mangfold» var kanskje ikke Olav den hellige eller Tore Hunds sterkeste side. Det bør vi kunne være ærlige om.
Vårt Land har vært i kontakt med barne- og familiedepartementet og Styringsgruppa for nasjonaljubileet 2030.
Saken vil bli oppdatert.
