Når jødene blir den negative kontrasten
FORKYNNELSE: Det er et stort problem dersom jøder i kristen forkynnelse blir tildelt rollen som negativ kontrastfigur til alt det pene vi har å si om Jesus og oss selv.
KONTRASTER: I maleriet «Jesus blant legene» (1506) gjør renessansekunstneren Albrecht Dürer jødene til Jesu kontrastfigurer. Jesus fremstår mild og ren mens de jødiske lærde som omringer ham er skumle og truende. Ole Jakob Filtvedt advarer mot å bruke jødene som kontrastfigurer i kristen forkynnelse.
Foto: Wikimedia Commons
Det pågår nå en liten, men likevel viktig, samtale om hvordan man skal oversette tekster om «jødene» i Johannesevangeliet. Denne «lille samtalen» må ikke få komme i veien for den «store samtalen» om hva vi gjør med alle de andre versene i Det nye testamentet (NT), eller hvordan jøder og jødedom skildres i kristen forkynnelse og formidling. I en tid der antisemittisme rapporteres å være i sterk vekst rundt oss har vi kristne en sterk forpliktelse til å løfte samtalen om hvordan jøder og jødedom omtales mellom oss. Og da tenker jeg ikke primært på hvordan konflikten i Midtøsten skildres og omtales fra kristne talerstoler, men først og fremst på hvordan jøder og jødedom figurerer som tema i kristen bibelutleggelse.
Den store fristelsen
Om vi våger å ta den samtalen vil jeg mene at vi kommer på sporet av et problem som verken er marginalt eller perifert, men tvert imot innvevd i veldig mye kristen formidling og forkynnelse – og det er en tendens til å bruke jøder og jødedom som en negativ kontrast til ens positive budskap. Det er ikke snakk om en glipp her og der, noen forsnakkelser og uheldige formuleringer, men om en bred tendens.
