Monica Mæland, sover du?
Rapportene er enstemmige. Kritikken er massiv. Foreldre og nærpersoner fortviler. Tjenestetilbudene refses av Helsetilsynet. Medborgere lider. Og mange ansatte tier. Den «moderne» måten å styre tjenester for mennesker med utviklingshemming på peker i en dehumaniserende retning der kommunal politikk og økonomi trumfer menneskeverd. Nå må noen våkne, for dette er ingen skjønnhetssøvn.
Kampen for tilværelsen
Vi har alle hørt om de utallige pårørende sin endeløse kamp mot «systemet». Foreldre og nærpersoner som kjemper med nebb og klør for at de som står dem nærmest skal få sine rettigheter innfridd. En livslang krig med fotfeste i et tynnslitt håp om at det en dag blir bedre. Troen på at samfunnet kan tilby den enkelte en verdig tilværelse blekner i bunken med avslag og byråkratiske redegjørelser. Man møtes som «en av de», og legges nederst i bunken. Som forvaltere av ressursene til et av verdens rikeste land bør vi vel være kapable til å gjøre mer?
Et sorteringssamfunn i ny drakt
Bestill abonnement her
KJØP
