Mitt ansvar er meningsmangfold
TILSETTINGSSAKEN I ÅMLI: En tilsettingsprosess er unntatt offentlighet, og jeg kommenterer den ikke i media. Derimot skal jeg rydde i de feilaktige påstandene som florerer i kommentarfeltene.
BETENT SAK: Debatten har rast etter at eneste søker til stillingen som sokneprest ved Åmli kirke (bildet) ikke fikk jobben. Søkeren vil ikke samarbeide med kvinnelige prester under nattverden. Her rydder bispedømmerådslederen opp i anklager rettet mot seg.
Erlend Bjørtvedt/Wikimedia Commons / Joakim S. Enger
Det har vært underlig å følge debattene rundt tilsettingssaken i Åmli i Vårt Land og i Dagen de siste ukene. De handler egentlig om to forskjellige ting. Om tilsettingsprosesser og om kvinnelige prester.
Jeg personlig har blitt gjort ansvarlig for flertallsdiktatur og maktdemonstrasjon. Ifølge sokneprest Sverre Langeland snevrer jeg inn kirka som leder av Agder og Telemark bispedømmeråd, mens kirkerådsmedlem Therese Egebakken mener det er interessant at et flertall i rådet mitt, med leders dobbeltstemme, visstnok har gått imot både biskop, menighetsråd og prost i en mye omtalt tilsetting.
La det vært klinkende klart. En tilsettingsprosess er unntatt offentlighet. Det vet også soknepresten fra Bergen og kirkepolitikeren fra Stavanger. Derfor kommenterer jeg ikke prosessen i media. Det jeg derimot skal gjøre, er å rydde i noen av de feilaktige påstandene som florerer i kommentarfeltene.
