Det er et slags mantra at man skal diskutere sak og ikke person. Når saken er en persons mening er ikke dette alltid like enkelt å forholde seg til. For kan man hele tiden skille ad meningen og personen og er enhver mening egentlig en sak?
På debatter har man offerrollen en del ser ut til å holde høyere enn ytringsfriheten. Det kan virke som om man mener at ens egen ytringsfrihet er hellig mens andres må reduseres til sak. Blir debattanten konfrontert med sine meninger er man et offer om man trekker inn personen som har ytret meningene.
Det er også i debatter vanlig at man benytter seg av gruppebetegnelser slik at man ikke blir personlig og derav kan gjemme sine meninger bak teppet at det er saklig kritikk og ikke personlig. Politisk korrekt (PK), sosialister, grupper av tullinger, stalinisme, venstrevridde, antikristne, jødefientlige med mer florerer. På den annen side er vi heller ikke fratatt hitling (henvisning til Hitler og nazistene), rasismestempel, fundamentalister og fanatikere. De to sistnevte benytte vel mest på religiøse.
Bestill abonnement her
KJØP
