Ofte så kan en utenforstående få mange assisasjoner på hvem Gud er. Gud der oppe, en som ikke bryr seg om verden går til dundas. Han bryr seg ikke om du har det vondt, eller når alt er håpløst. Eneste gangen han bryr seg, er når jeg bryter hans bud, og da er han sinna.
Det er ikke sånn jeg har lært Gud å kjenne. Da jeg vokste opp, i ett ikke kristent hjem, så lærte jeg det å være redd min jordiske far. Og jeg kalte han aldri noe personlig, annet en Fattern. Jeg visste mye om frykt og lite om kjærlighet (ubevisst er det lett å lage seg ett bilde av Gud etter det bildet man har hjemmefra).
Da jeg ble frelst, så ble jeg den Eviges barn. Jeg ble født på ny, og kom inn i til Hans rike. Mine synder og alle bud jeg hadde brutt, ble alle tilgitt. Men det tok lang tid å forstå nåden, pga alle frykten jeg hadde fått inn fra barndommen.
Bestill abonnement her
KJØP
