Messias

Hvis jeg hadde laget en svær oversikt med «bevis-tekster» for at Jesus er Messias, hadde det ikke vært en verdensnyhet. Slike samlinger har funnes i omtrent hele kirkens historie. Jews for Jesus har erfart at «bevis» fra Guds Ord blir av noen jøder oppfattet som barnslig. Hvis Jesus het Immanuel, ville det vært en bokstavelig oppfyllelse av en profeti hos Jesaja. Jeg mener at Jesu navn i sak er en oppfyllelse. « Immanuel» betyr «Gud med oss». Min oppfatning er at Jesus bar samme navn som han som ledet Israel inn i løfteslandet. Min oppfatning har ikke allmen oppslutning. Jeg mener å finne støtte i Apg, 7,45. «Josva» betyr: »Herren frelser». Aalen skriver at det å påkalle Jesu navn betød « å påkalle Herrens navn» for de første kristne. Jesus lærer sine disipler å bruke hans navn slik som man brukte Guds navn. Jesus utrykker seg som han har del i Guds navn. I befalingen om dåp bruker Jesus ordet «navn» i entall « døp til Faderens og Sønnens og Den hellige Ånds navn».I Jesu yppersteprestlige bønn heter det Joh17,12: Da jeg var hos dem, bevarte jeg dem i ditt navn, det navnet du har gitt meg.
Protoevangeliet, 1. Mos 3,15:»Kvinnens Ætt» skal knuse slangens hode» «Kvinnens ætt» har blitt lest som «Kvinnens sæd» . Jan Rettedal tyder dette som et hint om en framtidig jomfrufødsel. Jes 7,14 er det klassiske stedet som brukes om jomfrufødselen. Det hebraiske ordet her betyr « Ung gifteklar kvinne» Septuaginta har et ord som betyr «jomfru». Jesus får sin tilknytning til Davids-ætten gjennom sin juridiske far . Maria var trolovet med Josef.
Det er mulig å se på Jesus i et mønster av løfter og oppfyllelse. Paulus tar hele greia i ei vending. Han sier om Jesus Messias:2. Kor 1,19:For Guds Sønn, Jesus Kristus, som vi har forkynt for dere, jeg, Silvanus og Timoteus, han var ikke ja og nei; i ham er det bare ja. 20 For i ham har alle Guds løfter fått sitt ja.
Ett løfte venter på oppfyllelse. For den første generasjonen Jesus-troende innebar troen å vente på Jesu gjenkomst. Gjenkomsten innebærer en begivenhet som jødiske mystikere av Luria-tradisjonen vil gjenkjenne som sjelenes tilbakevenden til Guds sfære: 1. Tess4,16-17: for når befalingen lyder, når erkeengelen roper og Guds basun høres, da skal Herren selv stige ned fra himmelen, og de døde i Kristus skal stå opp først. 17 Deretter skal vi som er igjen og ennå lever, bli rykket bort sammen med dem i skyene for å møte Herren i luften. Og så skal vi være sammen med Herren for alltid.
Dette er oppfyllelsen av Jesu krav på å være Menneskesønnen i Dan 7. Jesus kommer med himmelens skyer. Gud er den som rir på skyene. Jes 19,1: se, Herren rir på raske skyer
Da Jesus identifiserte seg som Menneskesønnen i Dan. 7, viste det høye råd seg våkne, og dømte ham straks til døden. Dette stedet i Dan7 er av flere jødiske kilder bedømt som å handle om Messias.
Paulus lar Messias omfavne Israel fra dets spede framvekst. 1. Kor 10,4: For de drakk av den åndelige klippe som fulgte dem, og denne klippen var Kristus.
Gud gjorde Israel fri fra slavekår. Guds inngrep karakteriseres med et verb som kan betegne frikjøping av en slave:g` l . Jesus ga sitt liv som løsepenge for å kjøpe fri folk. Matt 20,28:
FMenneskesønnen ikke er kommet for å la sig tjene, men for selv å tjene og gi sitt liv til en løsepenge for mange. Jesu lidelse og død er en tilsvarende handling som Guds frelse av Israel den gang Israel ble et folk

Utferden fra Egypt innebar å krysse havet på tørr bunn. Denne dramatiske hendelsen tegnes opp gjentatte ganger i Salmenes bok . Beherskelsen av havet tegnes som nedkjempelsen av kaoskreftene.
Dette er et skapelsesmotiv. «Ordet» i prologen til Johannes-evangeliet kan forståes som det ordnende prinsipp i skapelsen(nedkjempingen av kaoskreftene) Det er tydelig at «Ordet» sikter til Guds Sønn. Rollen som bekjemper av kaoskreftene gir Messias en nøkkelfunksjon i utferden av Egypt.

Lidelse og død for å sone verdens synd er sentrale elementer i Jesu oppfatning av meningen med hans nærvær i verden . Jesus finner dette i Skriften. Ut fra beretningen i Luk 24 ,må vi gå ut fra at apostlenes lesning av GT var veiledet av Jesus selv: Da sa han til dem: «Så uforstandige dere er, og så trege til å tro alt det profetene har sagt! 26 Måtte ikke Messias lide dette og så gå inn til sin herlighet?» 27 Og han begynte å utlegge for dem det som står om ham i alle skriftene, helt fra Moses av og hos alle profetene.
Apg. 8 forteller at diakonen Filip forkynte evangeliet om Jesus med utgangspunkt i Jes 53. Dette kapittelet utmaler Guds tjeners stedfortredende soningsdød