Må diskutere kirkevalget på nytt
KIRKEVALG: Jeg tror ikke det finnes en oppskrift på hvordan vi kan fordype og forsterke det kirkelige demokrati slik Stortinget ønsket. Kanskje må vi innse at Stortingets ønsker ikke lar seg virkeliggjøre.
VALGORDNING: – Jeg tror ikke det er mulig å gjenreise preferansevalget som en mulig ordning, men det er god grunn til trekke frem hovedanliggendet: Å unngå polarisering og sikre at ulike grupperinger snakker sammen, skriver Trond Bakkevig, som ledet kirke/stat-utvalget i 1998-2002.
Caroline Teinum Gilje
En ny diskusjon om kirkelige valg er nødvendig av tre grunner. Den første er den lave valgdeltagelsen. Den andre er om valgordningene bidrar til uønsket polarisering. For det tredje bør vi spørre om valgordningene bidrar til allmenn kunnskap om hvordan kirken arbeider. Den kunnskapen er nødvendig for at medlemmene skal vite hva valget gjelder.
Da Stortinget i 2012 vedtok et skille mellom kirke og stat, skjedde det på grunnlag av en avtale mellom alle partier på Stortinget 10. april 2008. Innholdet i følgende setning var forutsetning for avtalen: «I samarbeid med Den norske kirke skal det gjennomføres en demokratireform, slik også kirken har tatt til orde for, slik at kirkens organer får en sterkere demokratisk legitimitet og forankring hos kirkemedlemmene. Reformen skal gjennomføres med utgangspunkt i Bakkevigutvalgets innstilling. Reformen skal inneholde etablering av reelle valgmuligheter, økt bruk av direktevalg og kirkevalg samtidig med offentlige valg.»
Må tenke nytt
