"Løgn" som følge av kulturforskjeller

I vår kulturtradisjon, preget av mye kristent tankegods, er løgn uakseptabelt. «Djevelen er løgnens far,» sa ­Jesus. Slik ble jeg selv oppdratt, slik har jeg prøvd å oppdra mine egne barn. Man kan nok foreta gale ting i sin oppvekst, men med løgn, som kan synes så bagatellmessig, svekkes tillitsforholdet mellom oss. Veien jeg prøvde å peke på ved overtramp, var det ærlige oppgjør. Da skulle tilgivelse bli en del av løsningen, det er tross alt en bærebjelke i vår kristne tro. Vi verdsetter derfor at våre myndigheter synes å vektlegge viktigheten av absolutt ærlighet i møte med asylsøkere og arbeidsinnvandrere.

Men ikke for alle er dette selvsagt. Mange steder er løgn en ­naturlig del av kultur og tankesett. Som misjonær har jeg en stor del av mitt liv levd i denne virkelighet. Ofte kunne jeg slett ikke tolke det som noe ondsinnet. Selvsagt måtte­ jeg reagere når løgn ble brukt for å skjule overtramp og ondskap. Slikt bør avsløres.

Løgn ble også benyttet for å oppnå fordeler. Men ofte ble usannheter og overdrivelser benyttet overfor menighet eller misjonær til beste for andre, for medmennesker i nød og problemer. Da gjaldt det å vise forståelse for selve saken og samtidig søke en rett og mer sakssvarende virkelighetsbeskrivelse.