Les igjen, Bakke!
BIBEL: Mistenkeliggjøringen av ærlig bibellesing er svært skadelig, både for den enkelte, for kirka og for den teologiske samtalen.
TEOLOGI: Vidar Mæland Bakke (bildet) bruker plassen til å avfeie dilemmaet heller enn å møte det. Det er en kjent øvelse fra dem som smykker seg med egen bibeltroskap, og det kan skape utrolig mye frustrasjon hos vanlige bibellesere, skriver Åste Dokka.
Matilde Solsvik
Vidar Mæland Bakke har lest og mislikt mitt prekenblikk i spalten Lillesøndag 24. juli. Tekstblikket til Marianne Kartzow får også gjennomgå. Kort ad det siste: Kartzow gjør det hun er blitt spurt om, nemlig å gi leseren eksegetisk fagkunnskap. Langt ad det første: Debatt om bibeltekster er viktig, og det er bra for Vårt Land og spalten Lillesøndag at den ikke glir forbi i stillhet. Men jeg håper Bakke leser bibeltekster nøyere enn han han leser avistekster, for selv om jeg har gjenlest meg selv etter innlegget hans, skjønner jeg fortsatt ikke hvorfor han er så hard.
Det jeg gjorde, var å peke på friksjonen mellom gudsbildet i teksten (Matt 18,21–35) og et gudsbilde som tilsier at Guds nåde er uten vilkår. Jeg stilte det spørsmålet som lyste mot meg i min egen lesning, men jeg besvarte det ikke. Grunnen er enkel: Jeg vet ikke om denne bibelteksten har rett – at Guds tilgivelse er avhengig av vår – eller om andre bibeltekster har rett – at det guddommelige er å elske sine fiender og at vi ikke trenger å fortjene nåden. Uansett hvilken av disse konklusjonene man måtte lande på, kan man lande feil, og det skaper ydmykhet. Jeg delte min uro over dilemmaet. At Bakke mener at dette resonnementet vitner om overmot, forstår jeg rett og slett ikke.
Men kanskje han ikke leste så nøye. For Bakke mener tydeligvis at jeg nettopp ikke holdt spørsmålet åpent, men konkluderte det. Han skriver at jeg «sier at hun har ‘en Gud for meg’ som er normerende for evangelieteksten og Jesusordet». Men det skriver jeg overhodet ikke, verken indirekte eller direkte. Jeg skriver at to gudsbilder står i motsetning til hverandre, og ingenting om hvilket som skal normere hvilket. Videre skriver Bakke at det jeg kaller en nådig Gud er mitt gudsbilde, og at det står i motsetning til «den Gud som Jesus åpenbarer gjennom en av sine sentrale lignelser om nåde». Det er selvsagt hyggelig med tillit, men det er ikke jeg som har funnet på at Gud er nådig. Det har jeg fra Bibelen. De gudsbildene som står mot hverandre er dermed begge bibelske.
