Kunnskapsministeren må ha lovhjemmel for skolegudstjenester
FORKYNNELSE: Hvert år mottar vi i Human-Etisk Forbund henvendelser fra foreldre som er fortvilte over hvordan skolegudstjenester håndteres.
– Når loven klart forbyr forkynnelse i skolen uten unntak, kan ikke dette ignoreres eller bortforklares. Kunnskapsministeren har et ansvar for å gi korrekte juridiske råd og sikre at skolene følger lovverket, skriver Christian Lomsdalen i HEF.
Gorm Kallestad
Den nye opplæringsloven, som trådte i kraft 1. august 2024, slår tydelig fast: «Opplæringa skal ikkje vere forkynnande» (§14-5). Til tross for dette har kunnskapsministeren nylig ved flere anledninger uttalt at skolegudstjenester fortsatt er tillatt i skolen, uten å kunne vise til noen lovhjemmel som gir unntak fra det klare forbudet. Dette skaper ikke bare juridisk uklarhet, men også frustrasjon blant foreldre som ser at deres barn blir ekskludert fra skolens fellesskap. Det skaper også frustrasjon og uro blant norske lærere, rektorer og kommuner om hvor grensene ligger.
Det er særlig avslørende at kunnskapsministeren på oppfordring fra Vårt Land ikke kan vise til noe mer konkret enn at unntaket ligger i «forarbeidene». Det er dessverre også avslørende for Vårt Land at de aksepterer dette uten kritiske spørsmål i onsdagens leder. Tidligere har Utdanningsdirektoratet vist til et feilaktig sitat som påstås være en del av læreplanens overordnede del, men det er usikkert hva Kunnskapsministeren faktisk sikter til. En ting er uansett sikkert, forskrifter kan ikke være i motstrid til loven uten at det er hjemlet en mulighet for det. En slik unntakshjemmel finnes ikke i paragrafen om forkynnelsesforbudet i Opplæringsloven.
Lovens forrang er i tråd med lex superior, som er et av tre primære rettskildeprinsipper i norsk rett. Dette burde være nok allment kjent til at Vårt Lands lederskribenter skulle kjenne til dette. Det er lett å mistenke Vårt Land for å overse forrangen i håp om å berge en rest av kristne privilegier i skolen.
