– Det finnes ingen unntaksbestemmelser i den nye opplæringsloven som gir rom for å arrangere skolegudstjenester, sier Christian Lomsdalen.
Han er styreleder i Human-Etisk Forbund (HEF) og er klar i sin tale til Vårt Land. Han mener den nye opplæringsloven, som forbyr all forkynnelse i skolen, også må tolkes som et forbud mot skolegudstjenester.
Dette til tross for at kunnskapsministeren har sagt tydelig at skolegudstjenester er lov.
Sammen med flere andre i livssynssamfunnet har styrelederen sendt et skriv til Udir hvor de skriver at de i fremtidig kontakt med foresatte og skoler vil opplyse om forkynnelsesforbudet, og hvilke konsekvenser det har for skolegudstjenestene.
Styrelederen deltar også selv aktivt i debatten, blant annet gjennom et debattinnlegg i Nettavisen.
HEF er ikke enige i linjen kunnskapsministeren legger på, og Lomsdalen mener Kari Nessa Nordtun ikke snakker sant om hva det oppdaterte forbudet mot forkynnelse i skolen innebærer.
– Kunnskapsministeren og utdanningsdirektoratet (Udir) må ta innover seg hva som ble vedtatt i den nye opplæringsloven. Siden det ikke ble lagt inn noe unntak om at skolegudstjenester skal være lov, vil de falle inn under forbudet mot forkynnelse.
---
Debatten om skolegudstjenester
- 1. august 2024 tredde en ny opplæringslov i kraft i skolen.
- Loven forbyr all form for forkynnelse i skolen.
- Utdanningsdirektoratet (Udir) har publisert en ny veileder som presiserte at dette ikke skal ramme muligheten for å arrangere skolegudstjenester.
- Styreleder i Human Etisk Forbund, Christian Lomsdalen, mener veilederen er ugyldig siden opplæringsloven ikke inkluderer noen unntaksbestemmelser som gjør skolegudstjenester lovlig.
---
Forbudet omfatter ikke skolegudstjenestene
Lomsdalen sine påstander faller i dårlig jord hos kunnskapsministeren. Kari Nessa Nordtun bekrefter overfor Vårt Land at skolegudstjenestene ikke omfattes av forbudet mot forkynnelse i opplæringen.
– Skoler har anledning til å tilby elever som ønsker det, å delta på skolegudstjeneste. Julefeiring og tradisjonene knyttet til den, er viktig for veldig mange, også mange som ikke anser seg som kristne. Det er fint at elevene både lærer om julen, tradisjoner og at alle får oppleve fellesskap og hygge rundt aktiviteter man gjør sammen, sier Nordtun.
Hun presiserer at det likevel er opp til hver enkelt skole å bestemme hvordan dette tar form.
– Skolene bestemmer hvordan de vil markere julefeiringen hos seg, og det er opp til skoleeier om man ønsker å tilby elevene å delta på skolegudstjeneste. Dersom man gjør det, må man også tilby et likeverdig alternativ for elever som ikke deltar.
Mangler hjemmel
Lomsdalen savner tydelige tilbakemeldinger fra politikerne om hvor unntaket er hjemlet.
Han henviser til skriftlige spørsmål kunnskapsministeren har fått i Stortinget i løpet av de siste ukene, og mener Nordtun gjentakende unngår å referere til konkrete lovhenvisninger.
– Den siste tiden har Nordtun blitt spurt en rekke ganger om hvorfor skolegudstjenester er lov uten å henvise til en konkret lovtekst. Det er for meg et bevis på at grunnlaget for skolegudstjenester ikke er hjemlet noe sted.
Han mener problemet med den nye opplæringsloven er at man ikke har tatt høyde for hvilke konsekvenser den får.
– Når man vedtok ny opplæringslov i juni 2023 så ble det ikke lagt inn noen bestemmelser som ga unntak for eller tillatelse til gjennomføring av skolegudstjenester. Tvert imot sier opplæringsloven helt eksplisitt at all forkynnelse er forbudt i opplæringen.
Det får konsekvenser for hvordan man skal tolke lovverket.
– Det er ikke slik at selv om man ønsker at noe skal være tillatt, så kan det overkjøre et eksplisitt forbud, utdyper Lomsdalen.
Kunnskapsministeren har blitt forelagt kritikken, og mener at forarbeidene til den nye opplæringsloven viser at det er lov å avholde skolegudstjenester.
– Forarbeidene til den nye opplæringsloven viser hvordan skolen har anledning til å tilby elevene å delta på skolegudstjeneste. Det har ikke endret seg.
Forpliktet til å informere rektorene
For Lomsdalen er det tydelig at han og Nordtun tolker muligheten for å arrangere skolegudstjenester forskjellig ut ifra den nye loven.
De siste dagene har Lomsdalen deltatt aktivt i debatter på sosiale medier for å fortelle om hans tolkning av det nye forkynnelsesforbudet.
– Er det ikke problematisk at du som leder av Human-Etisk Forbund går ut så tydelig med informasjon som står stikk i strid med det kunnskapsministeren og Udir formidler?
– Nei, dette handler om en uenighet i tilknytning til lovtolkning. Jeg har vist hvorfor jeg mener dette er forbudt. Jeg lever fint med det hvis kunnskapsministeren er uenig med meg, men jeg vil fortsette å formidle at kunnskapsministeren tar feil helt til hun kan vise til en hjemmel for unntaket.
– Rektorer har sammen med sin skoleledelse et juridisk ansvar for å ta avgjørelser som er riktige for sin skole. Til syvende og sist er det derfor de som står juridisk ansvarlige hvis de gjennomfører arrangementer som bryter med loven.
– Tar du loven i egne hender når du sier noe som er det stikk motsatte av det kunnskapsdepartementet formidler?
– Jeg kan ikke ta loven i egne hender. Jeg formidler bare en annen tolkning av den nye opplæringsloven enn det kunnskapsministeren gjør.
Kritisk til forslaget
Harald Hegstad er leder av Kirkerådet i Den norske kirke og reagerer på Lomsdalen sine uttalelser. Han mener styrelederen bevisst ser vekk ifra uttalelser som kunnskapsministeren nylig har kommet med.
– Senest 12. november bekreftet kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun i et svar på et skriftlig spørsmål fra Stortinget at opplæringsloven ikke forbyr skolegudstjenester.
Han påpeker at Den norske kirke verdsetter samarbeidet med de norske skolene høyt, og håper det er noe de kan fortsette med.
– Vi ønsker et godt samarbeid med landets skoler om skolegudstjenester, julevandringer eller andre julemarkeringer. Det er en del av å lære om kulturarven vår, med respekt for den enkeltes tros- eller livssyn.
