Kristen eller sekulær humanisme?
Jesu kjærlighetsidéal og hans voldsomme, fortapelsestruende understrekning av de minste og fattiges ukrenkelige verdighet, ble en mektig sivilisatorisk agens, og en pådriver for den kristne humanismens likeverdstanke.
Lederen for Humanistisk Ungdom, Arnlaug Høgås Skjæveland, hadde et friskt utspill i Vårt Land. «Vi håper Human-Etisk Forbund gradvis beveger seg fra en organisasjon I skyttergravene til en organisasjon som strekker hånden ut og smiler til de andre livssynene.»
Hun har fått mye pepper fra moderorganisasjonen etter dette utspillet, som fortsatt ser religionskritikk som en av sine viktigste oppgaver. Men Skjæveland har her et poeng, ut over sin programmatiske liberalitet. Det vi ikke-troende sekularister og ateister nemlig har glemt, eller helst vil glemme, er den utvilsomme gjeld vi alle står i til vår egen kristne humanistiske arv.
Det er fristende å starte med filosofen Friedrich Nietzche - de kristne teologenes yndlings-motstander. For Nietzche avskyr og forakter omtrent alt han mener kristendommen står ansvarlig for.
