Kriminalstatistikk og myke norske menn.

Det pågår en relativt heftig debatt vedrørende statistikk over innvandreres andel av kriminaliteten i Norge. Delvis er denne debatten en reaksjon på at SSB har nektet å etterkomme et ønske fra FrP om å utarbeide en statistikk som viser innvandreres og asylsøkeres andel av kriminelle handlinger i Norge sammenlignet med etniske nordmenn. Det er kanskje ikke SSBs aller mest kloke beslutning, tatt i betraktning at deres politiske uavhengighet allerede er satt spørsmål ved pga tvilsomme uttalelser fra deres nye leder.

Noen har også påpekt statistikkens usikkerhetsmomenter og mulighetene til å misbruke statistikk til nær sagt hva det skal være som en begrunnelse for å ikke utarbeide statistikk over innvandreres andel av kriminaliteten i Norge. Og hva skal den brukes til?

Det siste er det svært enkelt å svare på. Vi arrangerer allerede ikkvoldskurs for enkelte innvandrergrupper og allerede ved å arrangere slike kurs, ligger det premisset at disse menneskene har et annet forhold til vold enn oss. Om statistikken skulle vise at enkelte innvandrergrupper kommer svært dårlig ut når det gjelder voldtekter, bør dette danne et meget godt grunnlag for at nettopp denne gruppen blir pålagt å delta i kurs og opplæring i hvordan Norge forventer at menn skal forholde seg til kvinner, og hvordan norske kvinners opptreden skal forstås for en som ikke er vant til at menn og kvinner omgås fritt og uten anstand. Og hva betyr egentlig et smil eller et nei i ulike kulturer? Det er ikke uten videre gitt at det forstås likt i hele verden.