KrF representerer ikke den brede folkekirkeligheten
VALG: Det er fint at KRF gir frimenighetene en røst i politikken, men det gjør dem neppe til et folkeparti.
KRF: – Hvorfor har partilederen i KrF Filadelfia Oslo som menighetsfellesskap når han er medlem av Den norske kirke? Det er selvsagt en personlig sak, og det er ikke noe galt med «pinsebevegelsens høyborg», skriver innsenderen. PÅ bildet: Ledertrioen i KrF, Dag-Inge Ulstein, Ida Lindtveit Røse og Jorunn Gleditsch Lossius.
Erlend Berge
I Vårt Land 19/2 kommenterer politisk redaktør Berit Aalborg nyheten om at halvparten av KRFs toppledere går i eller tilhører en pinsemenighet. Journalist Andreas Lindvåg skriver at det dermed peker seg ut «én type kristendom» blant lederne i KrF (17/2).
«Meningsinnholdet» i denne typen kristendom appellerer neppe til «de folkekirkelige», skriver Aalborg. Dette gjør at KrF, etter hennes mening, ikke representerer bredden av kirkelig tilknytning og dermed vanskelig kan komme over sperregrensa.
Toppledelsen representeres også av Det evangelisk-lutherske kirkesamfunn (DELK). Denne representanten har «bred organisasjonsmessig bakgrunn fra Søndagsskolen, Normisjon, Laget og KRIK». Disse organisasjonene representerer heller neppe en folkekirkelig bredde, snarere tvert imot. Lagets konsept «Grill en kristen» ble nylig kritisert for «ensidighet og smal teologisk representasjon» (6/12-24).
Bestill abonnement her
KJØP
