KrF og liberalismen

Det norske politiske landskapet kan deles inn i liberalistiske og fellesskapsorienterte­ partier. Vi har Frp, Høyre og Venstre på den ene siden, og KrF, Sp og Ap på den andre. Det som kjennetegner de liberalistiske partiene, og liberalismen generelt, er den sterke prioriteringen av friheter og rettigheter for individer og grupper. Valgfrihet, ­kulturelt og religiøst mangfold sees som viktigere enn behovet for solidaritet, enhet og felles­ identitet. Ifølge liberalismen trenger ikke samfunnet noen annen forankring enn de ulike verdimessige honnørordene – frihet, likhet, rettferdighet, toleranse. Dette er i og for seg svært viktige verdihensyn, men som frittsvevende verdier mangler de den basis og begrunnelse som kunne sikret dem større stabilitet og slitestyrke, bli «verdier som varer».

En slik basis og begrunnelse er det livssynstradisjonene som kan gi – derfor også grunnlovsforankringen i kristne og humanistiske verdier. Men i tillegg til livssynene kan også fellesskapsforankringen fungere som verdileverandør. Fellesskapssolidariteten kan stimulere og inspirere oss til bærekraftige verdier, kan gjøre dem mer forpliktende. Ja, den kan til og med være selve forutsetningen for vårt velferdssamfunns bæreevne over tid, ved at den skaper en lojalitet og ­solidaritet som motvirker egeninteresser og gruppeutnyttelser.

Den nylig avdøde filosofen Zygmunt Bauman advarer om at «Frihet uten felleskap er like farlig som fellesskap uten frihet.» Den moderne individualistiske frihetstenkningen ser ikke at sann selvrealisering ikke oppnås gjennom en negativ «frihet fra», men heller gjennom en positiv frihet der man tar ansvar for mer enn seg selv. Liberalismen setter sin lit til det frie marked, men glemmer en grunnleggende frihet – friheten fra markedskreftenes manipulering. For all god verdipolitikk gjelder det å finne en over tid bærekraftig balanse mellom hensynet til frihet og til felleskapsansvar, og mellom ­individ og kollektiv, mangfold og enhet, pluralisme og integrasjon, fornyelse og forankring, rettigheter og forpliktelser, selvrealisering og selvbegrensning.