Amira Ibrahim

Norsk-somalier og prosjektleder i Likestilling, Inkludering og Nettverk (LIN)

1. April lanserte Folkehelseinstituttet (FHI) en rapport som skulle vise seg å markere et nytt skifte i den offentlige samtalen om koronasmitte. I det øyeblikket fikk koronasmitten et nytt ansikt; et norsk-somalisk ansikt.

Uriktige stereotypier

I kjølvannet av rapporten, har det blitt publisert utallige tekster, kommentarer og uttalelser om den betenkelige og «hyppige» utbredelsen av koronasmitte blant «utenlandsfødte», med særlig fokus på norsk-somaliere. Dette til tross for at FHI avviser at det er snakk om overrepresentasjon.

Felles for enhver av disse publikasjonene har vært et iherdig forsøk på å forklare hva denne forekomsten kan skyldes: Det er «tabu å snakke om smitte», «vi er et sosialt folkeslag» eller at vi «følger ikke med på NRK (…) grunnet språkbarrieren». Slike «forklaringer» er ikke bare lettvinte og stereotypiske, de er direkte feil.

Forskjeller i levekår

Vi har derimot visst mye annet i årevis:

· Forskjeller i boforhold, levekår og utdannings- og inntektsnivå fører til helsemessige forskjeller.

· Nordmenn med innvandrerbakgrunn, herunder «utenlandsfødte» og «norsk-somaliere», har lavere utdanning, tjener dårligere og bor tettere/trangere enn den øvrige befolkningen.

· Nordmenn med innvandrerbakgrunn er overrepresentert blant sysselsatte innen rengjøring, servering og transport.

· Flertallet av norsk-somaliere snakker godt norsk og kommuniserer på norsk i hjemmet.

LES OGSÅ: Marian Hussein (SV):– Mange norsk-somaliere har fortsatt ikke forstått alvoret med koronaviruset

Sosiale helseforskjeller

Basert på kunnskapen vi besitter om «innvandrerbefolkningen», vet vi at norsk-somaliere lever, jobber og bor under forhold som gjør dem mer utsatt for koronasmitte enn den øvrige befolkningen. Med andre ord, koronasmitte blant norsk-somaliere handler i hovedsak om sosiale helseforskjeller, ikke om landbakgrunn, språklige barrierer, kulturelle forskjeller eller avvikende holdninger. Det er dette som bør utgjøre premisset for den offentlige samtalen om koronasmitte blant norsk-somaliere, ikke lettvinte analyser og stereotypier.

Regjeringens seneste bevilgninger til frivilligheten og erkjennelse av kritikken om manglende informering sender et positivt signal om at man tar situasjonen på alvor. Men, til tross for dette, utgjør bevilgningene en del av problemet. Regjeringens bevilgninger underbygger (mis)oppfatningen om at koronasmitte blant nordmenn med innvandrerbakgrunn hovedsakelig handler om fraværet av informasjon snarere enn de sosioøkonomiske forholdene vi lever under.

Noen nordmenn er mer privilegerte

Sosioøkonomiske forhold korrelerer med spredning av koronasmitte. Kan det også sies å korrelere med effekten av smittevernstiltakene mot koronasmitte? Et av de viktigste tiltakene mot koronasmitte er sosial distansering og hjemmekontor. Hvordan ser hverdagen ut hvis man lever, jobber og bor under forhold hvor sosial distansering og jobbfravær er praktisk umulig? Det er realiteten for mange norsk-somaliere, spesielt i Oslo.

Sosioøkonomiske forhold gjør oss ikke bare mer utsatt for koronaviruset, men påvirker også (fraværet av) mulighetene for å håndheve smittevernstiltak. Med andre ord, muligheten for å beskytte seg og håndheve smittevernstiltak mot koronasmitte er i realiteten et privilegium som ikke enhver nordmann besitter. Dette må vi erkjenne og adressere.

Den offentlige samtalen og myndighetene mangler fokus på hvordan sosioøkonomiske forhold og klasseperspektiver påvirker spredningen og effekten av tiltak mot koronasmitte. FHIs, regjeringens og den offentlige samtalens fokus på landbakgrunn er en avsporing som overskygger disse perspektivene.

LES MER:

Loveleen Brenna ser krisen gjennom foreldrenes øyne: – Minoritetene sviktes i koronakrisen

Store utskiftinger i KrF: Nytt mannskap med ny generalsekretær – avtrykk fra Dagen og Bergen

Syv land henter barn fra flyktningleirer i Hellas. Norge er ikke ett av dem