Konverteringsterapi og frie valg
KONVERTERINGSTERAPI: Det er gode grunner til å tenke at lovforslaget går omtrent passe langt, selv om man mener at konverteringsterapi er både tåpelig, umoralsk og skadelig.
DEBATT: Nøyaktig hvor grensene mellom lovlig og ikke skal trekkes, kan diskuteres, men forslaget har en god balanse ikke bare når det gjelder de juridiske overveielsene knyttet til menneskerettigheter. Bildet viser en demonstrasjon i Oslo mot konverteringsterapi i 2019.
NTB
Konverteringsterapi overfor barn og dem som ikke uttrykkelig har bedt om det, skal bli forbudt. Det er en god ting. Konverteringsterapi er en dårlig ting.
Mange som er kritisk til konverteringsterapi, er også sterkt kritisk til at lovforslaget ikke går lenger. Men det er gode grunner til å tenke at lovforslaget går omtrent passe langt selv om man mener at konverteringsterapi er både tåpelig, umoralsk og skadelig.
Det er to måter å gjøre loven strengere på: Man kan bruke en videre definisjon av konverteringsterapi og dermed forby flere typer handlinger, og man kan forby konverteringsterapi overfor flere personer. Jeg skal la det første ligge bortsett fra å påpeke at det ikke er lett å forby «all» konverteringsterapi, slik noen ønsker, rett og slett fordi det ikke finnes noen definisjon av hva slik «terapi» er. Den må man lage, og det må nødvendigvis trekkes en grense for hva loven skal ramme og ikke.
